Henger etter i helhetlig styring

Norge gjør det dårligst av alle utviklede land på helhetlig forvaltningspolitikk. Dette kommer fram i OECDs siste rapport om utviklingen av offentlig forvaltning i organisasjonens medlemsland. |Norge gjør det dårligst av alle utviklede land på helhetlig forvaltningspolitikk. Dette kommer fram i OECDs siste rapport om utviklingen av offentlig forvaltning i organisasjonens medlemsland.

OECD utgir hvert annet år en oversikt over standarden på offentlig forvaltning i medlemslandene. Årets rapport viser at Norge gjør det svært bra på de aller fleste områder, både når det gjelder tilliten til forvaltningen, ytelsene fra helsevesenet og rettsvesenet, og i en rekke andre sektorer. Men på ett område gjør vi det spesielt dårlig, og det gjelder helhetlig styring av offentlig forvaltning, hvor vi fremdeles henger etter resten av den moderne verden. Å ha en helhetlig forvaltningspolitikk er en av OECDs sentrale anbefalinger til sine medlemsland, og antall land som oppfyller vilkårene øker, men Norge henger ikke med. Norge oppfyller bare 2 av 10 av de  vilkårene som OECD bruker for å måle tilstanden vedrørende såkalt whole-of-government styring som organisasjonen regner som viktig for kvaliteten og troverdigheten til byråkratiet. De to vilkårene Norge oppfyller er at det er klare og fastlagte prosedyrer for primær lovgivning, og at vi har en minister som er ansvarlig for å fremme forvaltningsreform. På alle de åtte andre punktene er Norge blanke. Chile gjør det til sammenligning like dårlig som oss, mens Danmark er helt på topp med 10 av 10 vilkår oppfylt, det samme har Storbritannia. Sverige har oppfylt 9 av vilkårene, i likhet med Nederland. Helhetlig forvaltning dreier ifølge OECD seg blant annet om:

• klare prosedyrer for vedtakelse av primære lover
• klare prosedyrer for vedtakelse av underordnet regelverk
• minister som har ansvar for å fremme forvaltningsreformer
• etat som har ansvar for reform og kvalitet i forvaltningen
• et organ som har ansvar for: - regulatorisk konsekvensanalyse - forenkling og avbyråkratisering - samfunnsaktørers deltakelse - evalueringer - lovkvalitet

Fleste offentlig ansatte

OECDs ferske analyse av offentlig sektor kommer fram i organisasjonens rapport Government at a Glance, som har som hovedkonklusjon at budsjettbalansen i medlemslandene har forbedret seg fra et underskudd på omkring 8 prosent, til et underskudd på 4 prosent siden forrige rapport i 2013. På tross av budsjettkutt i mange land, har antall ansatte i offentlig sektor holdt seg stabil. Norge har fremdeles flest offentlige ansatte blant de utviklede landene. 33.4 prosent av arbeidsstyrken i Norge arbeider i det offentlige, og sammen med Danmark er vi dermed i et klart toppskikt blant OECD landene. Variasjonen i antall ansatte i medlemslandene er stor, med rundt 8 prosent i Japan, og altså over 30 prosent i de nordiske land. Selv om mange land har rapportert en synkende andel offentlig ansatte, økte gjennomsnittet til 21.3 prosent, en økning på 0.2 fra 2009 til 2013. De krisesrammede landene Spania og Hellas har bare hatt små reduksjoner i antall offentlig ansatte. Les også: Banebrytende råd fra OECD

Engasjerer for sent

OECDs hovedkritikk mot medlemslandene er at selv om samfunnsaktørenes deltakelse i politiske prosesser er stor, kommer denne deltakelsen altfor sent. Det er ofte når lovforslagene blir presentert på regjeringsnivå at interesseorganisasjonene blir involvert. OECD fastslår at samfunnsaktørene ikke blir konsultert i tidlige stadier av lovprosesser, eller i forbindelse med evalueringer og implementering. OECD registrerer også at selv om det er stadig sterkere fokus på å redusere interessekonflikter i forbindelse med for eksempel jobbskifter etter ansettelse i offentlige stillinger, er det lite fokus på ansettelser i privat næringsliv og lobbyorganisasjoner før ansettelse i det offentlige. Mens 66 prosent av OECD landene har en karantene- periode etter ansettelse i offentlige stillinger, er det bare 7 av landene som har restriksjoner på hvilke stillinger man kan ha hatt før ansettelse i det offentlige. Australia, Østerrike, Frankrike, Israel, Japan, Nederland og New Zealand har restriksjoner på ansettelse av folk fra lobbyorganisasjoner, leverandører og folk som forhandler med det offentlige om kontrakter.