Kan beholde tilliten etter skandaler

Tilliten til politikere og institusjoner

Politiske skandaler kan få store konsekvenser om de fører til at folk mister tilliten til myndighetene. En ting er avgjørende for at dette ikke skal skje.

Det har etter hvert blitt mange avsløringer av rikspolitikere som har utnyttet systemet og brutt regler for egen vinning. Det har fått store konsekvenser for enkeltpersoner, men hva betyr det for folks generelle tillit til stortingspolitikerne?

– Vi vet at penger, korrupsjon og følelsen av urettferdighet er noe som skaper mistillit, sier statsviter Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun tror likevel ikke at stortingspolitikeres triksing med pendlerboliger, reiseregninger og etterlønninger behøver å gi noen knekk i befolkningens tillit til Stortinget som institusjon.

Segaard ledet nylig prosjektet ”Demokrati og tillit og politisk ulikhet” på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tillit i krisetid

Retter vi blikket utover, ser vi mange land der folk har mistet tilliten til myndighetene over tid. Tillitsfallet har blant annet blitt satt i sammenheng med store politiske skandaler, og kan være en av grunnene til at høyrepopulismen har fått et sterkt fotfeste.

Norge er kjent for å være et tillitssamfunn, men også her svinger befolkningens tillit til myndighetene. Da den forrige innbyggerundersøkelsen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring ble gjennomført i 2019, hadde tilliten til stortingspolitikerne falt kraftig. Kommentatorer satte det i sammenheng med politiske skandaler og løftebrudd, og spådde at tilliten ville fortsette å synke.

Årets innbyggerundersøkelse viser imidlertid at tilliten har økt. Nå har myndighetene rett nok håndtert en pandemi i mellomtiden. Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen viste i fjor at den politiske tilliten økte kraftig i første del av pandemien. Det samme skjedde etter 22. juli i 2011.

– En krise som pandemien har helt sikkert betydning for folks tillit til myndighetene. Flere statsledere opplevde at populariteten gikk rett til værs fordi de viste handlekraft. Frykt og usikkerhet kan også være med på å øke tilliten – folk håndterte frykten ved å gi seg litt over. Det tok også lang tid før mediene satte spørsmålstegn ved måten politikerne håndterte pandemien, sier Signe Bock Segaard.

Tillit etter skandaler

Skal vi vurdere hvordan skandaler påvirker tillit, kan det derfor være like interessant å se på tilliten til andre institusjoner i årets innbyggerundersøkelse. Helt i tet rager politiet, som ikke har vært uten skandaløse avsløringer de siste årene. Også bankene har høy tillit, selv om DNB blant annet fikk en bot på 400 millioner i vår for brudd på hvitvaskingsbestemmelser. NAVs brukerundersøkelser har vist at de har fått tilbake folkets tillit etter at den fikk seg en knekk rett etter trygdeskandalen.

Mange mener at det er positivt at regelbrudd blir oppdaget og skandaler blir belyst, påpeker Segaard.

– Man kan selvfølgelig si at noe som har pågått i flere år burde ha blitt oppdaget før, men det er ikke nødvendigvis negativt for folks tillit at skandaler kommer frem i lyset. Det avgjørende er hvordan skandalene blir håndtert. Det tror jeg institusjonene er veldig oppmerksomme på, sier hun.

Hun mener vi må være forsiktige med å sammenligne Norge med USA og andre land som har opplevd dramatiske konsekvenser av fall i befolkningens tillit til myndighetene.

– I USA er tillitsnivået ganske forskjellig i utgangspunktet. Norge har et velferdssamfunn basert på tillit som har gått begge veier mellom innbyggerne og myndighetene. Vi har også høy tillit til våre medmennesker, og vi har høy tillit til domstolene og rettsstaten. Det siste tolker jeg som uttrykk for at folk stoler på at konflikter blir løst på en god måte. Men, hvis skandaler ikke blir løst, og systemet gjentatte ganger viser seg å kollapse, er det klart at det over tid vil svekke tilliten til det politiske systemet, sier hun.

Fordel at tiden går

Segaard påpeker at det er et sunnhetstegn med svingninger i tillitsnivået.

– Det er et uttrykk for en kritisk holdning som er helt nødvendig i det norske samfunnet. Alternativet ville vært likegyldighet, sier hun.

Politikerne tåler godt at tilliten svinger. Ikke minst nå som det er fire år til neste stortingsvalg.

– Det synlige resultatet av folks tillit eller mistillit kommer først ved valget. I tillegg er velgernes hukommelse forholdsvis kort. Det har vi sett flere eksempler på. Det gikk for eksempel spekulasjoner om det var mulig for Trond Giske å komme tilbake, og nå gjør han comeback, sier hun.