Tillit=ytringsfrihet?

Regjeringens eierskapsmelding tar inn tillit og ytringsfrihet som en sentral formulering i forventningene til selskapene staten eier.  Men er det grunn til å tro at disse tingene henger sammen?

Et helt nytt avsnitt er tatt inn i Eierskapsmeldingen fra Støre-regjeringen, i forhold til det som sto i Solberg-regjeringens melding. I beskrivelsen av det regjeringen kaller en "verdiskapende og ansvarlig kultur" kjennetegnes en slik kultur av :

"...at medarbeidere fritt kan ytre sine meninger, bli lyttet til, dele sin kompetanse og være seg selv uten å frykte sosiale sanksjoner. Høy grad av tillit mellom medarbeidere og ledere bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø der utfordringer og effektivitet verdsettes. Psykologisk trygghet antas å være vesentlig for å skape en slik kultur."[i] 

Mer enn Solberg

Denne beskrivelsen følger etter de formuleringene  som Solbergregjeringen nøyet seg med  da den skulle å beskrive disse egenskapene ved en slik kultur. I den forrige regjeringens siste eierskapsmelding het det om denne kulturen at den "kan for eksempel søkes oppnådd ved å premiere adferd som bidrar til langsiktig verdiskaping, oppfordre til åpenhet om utfordringer og motforestillinger og skaper lavere terskler for å melde fra om kritikkverdige forhold."

Der stanset den. Så alt om tillit og ytringsfrihet har Støre-regjeringen lagt til. Men hvordan står det egentlig til med tillit og ytringsfrihet. 

Mye uvilje

Forskning viser at det er stor trygghet og tillit i Norge, men at det likevel er et stykke igjen til at arbeidstakere kan snakke så fritt som regjeringen tenker seg.

Da Institutt for samfunnsforskning undersøkte ytringsfrihetens vilkår i Norge i 2014 fant de ut at en betydelig andel mente at det ville by på problemer å ytre seg kritisk:

"26 prosent svarer at de i svært stor eller i ganske stor grad blir møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske synspunkter om arbeidsforholdene der de jobber, mens 45 prosent svarer at de i svært liten eller i ganske liten grad vil bli møtt på en slik måte. Andelen som møter uvilje blant arbeidskameratene er langt mindre: 11 prosent svarer i svært stor eller i ganske stor grad, mens 61 prosent svarer i ganske liten eller i svært liten grad. Det er ingen signifikante forskjeller mellom arbeidstakere i privat og offentlig sektor, når vi kontrollerer for størrelse. "  [ii] 

Negative reaksjoner

Da FAFO undersøkte noen av de samme temaene i 2022, kom de fram til at det var 21 prosent som hadde fått negative reaksjoner på at de hadde varslet om kritikkverdige forhold, mens 28 prosent som hadde fått overveiende positive reaksjoner på varslingen.

Samtidig er det viktige forskjeller mellom private og offentlige virksomheter. FAFO skriver om denne forskjellen: "Vi har tidligere observert at arbeidstakere i offentlig sektor vurderer ulike sider av sine ytringsbetingelser som dårligere enn andre. Vi ser de samme tendensene i vår undersøkelse. Analyser av kvantitative data viser at offentlig ansatte i større grad svarer «Toppledelsen begrenser mulighetene mine til å uttale meg offentlig, av hensyn til virksomhetens omdømme», og at «Arbeidsavtalen min begrenser mine muligheter til å snakke/skrive offentlig om min arbeidsplass.»

FAFO skriver at det er vanskelig å finne årsakene til forskjellene mellom offentlig og andre sektorer: «Hva som kan forklare forskjellene, mangler vi gode svar på. I intervjuer med ledere innen helse har ulike forventninger blitt brukt som forklaring. En annen forklaring kan være at offentlig ansatte har mer erfaring med offentlige ytringer og dermed har opplevd grensene i større grad enn andre arbeidstakere." [iii] 

Siden selskapene staten eier både kan private eiere ved siden av staten, eller konkurrer med private selskaper, er det kanskje grunn til å tro at ansatte i de selskapene har det litt bedre enn sine kolleger i helstatlige etater som ikke konkurrerer på noe marked. 

[i] Meld. St. 8 (2019–2020) - regjeringen.no 

[ii] Staksrud E, Steen-Johnsen K, Enjolras B, Gustafsson MH, Ihlebæk KA, Midtbøen AH, et al. Ytringsfrihet i Norge : Holdninger og erfaringer i befolkningen. Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014. 

[iii] Sissel C. Trygstad, Anne Mette Ødegård: Ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv Utgiver: Stiftelsen Fritt Ord, 2022