Alle (nesten) vil kutte. Men hvordan?

I forkant av stortingsvalget 8. september 2025 presenterer norske partier svært ulike visjoner for offentlig sektors fremtid. Mens alle partier anerkjenner behovet for mer effektiv ressursbruk, varierer løsningsforslagene betydelig - fra drastiske kutt til strategisk omstilling.

Nettavisen Dagens Perspektiv har intervjuet alle partiene om deres viktigste forslag til effektivisering og kutt i offentlig sektor. Det som er gjennomgående trekk i de svarene Dagens Perspektiv har fått i sine intervjuer er:

Digitalisering og teknologi: Fra Venstres omfattende digitaliseringsstrategi til Arbeiderpartiets investeringer i digitale løsninger, ser alle partier teknologi som en mulighet for å levere bedre tjenester med færre ressurser.

Byråkratikutt: De fleste partiene vil kutte i de mest byråkratiske trekkene i byråkratiet, altså i overdreven administrasjon og kontroll.

Effektiviserings-gevinster: Alle de borgerlige partiene vil ha et fast effektiviseringsmål for offentlig sektor som skal oppnås gjennom å kutte en liten del av budsjettene hvert år.

Økt sysselsetting: De to tidligere regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet, ser økt sysselsetting som en nøkkel til både økonomisk vekst og reduserte offentlige utgifter. Dette gjenspeiler en forståelse av at flere i arbeid både øker skatteinntektene og reduserer trygdeutgifter.

Arbeiderpartiet: Omstilling fremfor kutt

Arbeiderpartiet, ved partisekretær Kari-Anne Opsal vier omstilling større oppmerksomhet enn direkte kutt i sine svar på Dagens Perspektivs spørsmål:

150.000 flere i arbeid: Dette løftet skal løfte folk ut av fattigdom, skape verdier og redusere folketrygdkostnadene med potensielt milliarder i året.

Skatteforlik og forenkling: Arbeiderpartiet vil ta initiativ til et bredt skatteforlik som forenkler og moderniserer skattesystemet samtidig som det gir forutsigbarhet.

Digitale løsninger: Investering i digitalisering skal øke tilgjengelighet for befolkningen og skape en mer effektiv offentlig sektor.

Opsal understreker at "vi går tom for folk før vi går tom for penger" og peker på den demografiske utfordringen med flere eldre og færre unge. Partiet prioriterer omstilling og kompetanseheving fremfor generelle kutt, med fokus på å få flere ufaglærte til å ta fagbrev og omfordele arbeidsoppgaver mer effektivt.

Høyre: Systematisk effektivisering

Høyre, representert ved nestleder Tina Bru lover kraftige skattelettelser på nesten 60 milliarder kroner og systematisk gjennomgang av offentlig sektor:

Fast effektiviseringsmål: Høyre vil innføre et permanent effektiviseringsmål lignende ABE-reformen under Solberg-regjeringen, men med enda mer målrettede innsparinger i enkelte sektorer.

Systematisk gjennomgang: Partiet vil forenkle administrasjon og regelverk, redusere kostnader og bekjempe sløsing. Dette inkluderer å legge ned fylkeskommunen og redusere til to forvaltningsnivåer.

Kutt i subsidier: Høyre vil kraftig redusere statlige subsidier og ha som hovedregel at subsidier skal være midlertidige. Virkemiddelapparatet for næringsstøtte skal fornyes og forenkles.

Partiet foreslår også en egen kuttkommisjon som årlig skal foreslå kutt i offentlig pengebruk, og ønsker å redusere offentlig sektors andel av fastlands-BNP.

Fremskrittspartiet: Omfattende kutt

Fremskrittspartiet, med finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi, er det partiet som har de mest omfattende kuttforslagene:

Kutt i innvandring og integrering: 7,6 milliarder kroner i besparelser på innvandrings- og integreringskostnader.

Symbolske klimatiltak: Kutt i det partiet betegner som symbolske klimatiltak og i næringspolitisk virkemiddelapparat.

Generelt effektiviseringskrav: Innføring av effektiviseringskrav til all offentlig virksomhet.

Partiets alternative statsbudsjett foreslår kutt på i underkant av 40 milliarder kroner, inkludert 13,5 milliarder i bistandskutt, 5,7 milliarder i kulturkutt og 8,0 milliarder i virkemiddelapparat og grønne satsinger.

Venstre: Oljepengegrense og digitalisering

Venstre, ved næringspolitisk talsperson Alfred Bjørlo, foreslår et nytt tak på bruken av oljepenger.

25-prosentsregelen: Maksimalt 25 prosent av statens utgifter skal finansieres fra Statens pensjonsfond utland, og avkastningen skal brukes på vekstfremmende tiltak.

Digital revolusjon: Alle statlige løsninger og tjenester som kan digitaliseres skal digitaliseres, basert på en samordnet digitaliseringsstrategi med klare gevinstmål.

Effektiviseringskrav: Årlige effektiviseringskrav til alle statsetater, unntatt helse og høyere utdanning.

Bjørlo peker på at Riksrevisjonen anslår at kunstig intelligens alene kan effektivisere arbeidsoppgaver tilsvarende 155.000 årsverk i offentlig sektor.

Rødt: Styrking av velferd

Rødt, ledet av Marie Sneve Martinussen, går mot strømmen og argumenterer for at store kutt er "fullstendig uansvarlig" gitt den demografiske utviklingen, og ønsker heller å fjerne ineffektivt byråkrati og kommersielle mellommenn.

Men noen kutt vil hun ha:

Kommersiell velferd ut: Få kommersielle aktører ut av velferden slik at felleskapets penger brukes effektivt og ikke havner i private holdingselskaper.

Avskaff foretaksmodellen: Demokratisk kontroll over sykehussektoren og fjerning av meningsløst byråkrati i helseforetakssystemet.

Stopp megalomane prosjekter: Stanse nye store prosjekter som nytt regjeringskvartal, store motorveiprosjekter og dyre idrettsarrangement.

Senterpartiet: Kritisk blikk på grandiose prosjekter

Senterpartiet, ledet i budsjettforhandlingene av Geir Pollestad, fokuserer på tre hovedområder for effektivisering:

Økt sysselsetting som økonomisk motor: Senterpartiet har som mål å nå 82 prosent sysselsetting innen 2030, noe som kan gi besparelser på anslagsvis 20 milliarder kroner årlig. Partiet har allerede gitt skattelettelser på 11,2 milliarder kroner for vanlige og lave inntekter, og ønsker ytterligere 10 milliarder i skattelettelser på arbeid.

Kutt i grandiose offentlige prosjekter: Pollestad er krass i sin kritikk av det han kaller "grandiose offentlige signalprosjekter som batterifabrikker og havvind, altfor kostbare klimatiltak eller dyre Rolls Royce-løsninger i prosjekter som Nationaltheatret og Regjeringskvartalet."

Redusert byråkrati: Partiet har kuttet flere milliarder i store offentlige byggeprosjekter, blant annet ble NTNU-prosjektet i Trondheim halvert med 6 milliarder kroner i besparelser. Senterpartiet har også oppnådd kutt i konsulent- og kommunikasjonsbyråbruk på flere hundre millioner kroner.

Et spesielt kontroversielt forslag er å kutte det såkalte Lulucf-samarbeidet med EU innenfor skog- og arealbruk, som potensielt kan spare Norge over 30 milliarder kroner.