Preppebyråkraten

Også kommunikasjonsarbeid kan innebære byråkratiske prosesser. Det er de ferske rådene om egenberedskap et godt eksempel på. Så enkle og oversiktlige de er, er de likevel resultat av et grundig arbeid med innspillsrunder og et utkast som ble sendt på høring til alle departementer, direktorater, statsforvaltere og kommuner, samt en rekke organisasjoner.

– Vi ønsker at rådene skal være noe alle myndigheter kan stille seg bak, derfor har vi brukt tid på å involvere bredt, sier utredningsleder for kommunikasjon Tore Kamfjord i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det var han som ledet arbeidet, både da rådene først ble utgitt i 2018, og da de nå ble oppdatert.

Pleier interessentene

Kamfjord kaller det interessentpleie, og viser til hvor viktig det er å forstå både avsenderne og mottakerne av budskapet.

– Jeg tror alle som jobber med kommunikasjon er klar over at det er veldig viktig, men ikke alltid så enkelt å få til i en hektisk hverdag. Det er den store fordelen med å jobbe grundig over tid med ett tema, sier han.

Alle innspillene ble bearbeidet og presentert på en måte som skal være forståelig for folk flest.

– Vi er ikke så opptatt av å snakke om årsaken, men heller konsekvensene som folk kan gjøre noe med. Hvis du opplever strømbrudd eller mister drikkevannet i krana, er ikke det viktigste for deg hva som er årsaken, men at du har en plan for hvordan du skal klare deg, sier Kamfjord.

Meningsfylt arbeid

Kamfjord har lang erfaring med kommunikasjonsarbeid i offentlig sektor, blant annet i Riksteatret og Sjøfartsdirektoratet. I 2004 valgte han å flytte hjem til Tønsberg for å jobbe i nyetablerte DSB.

Gjennom karrieren har han på ulike måter jobbet for at folk skal ta gode og trygge valg. I Sjøfartsdirektoratet jobbet han med Sjøvettkampanjen for å forebygge drukningsulykker. I 2015 hadde han permisjon fra DSB for å jobbe med Bypakke Grenland, der han var prosjektleder for miljøvennlige reiser.

– Det er viktig for meg personlig å jobbe med noe som bidrar til noe større enn meg selv, noe som gir mening, sier han.

Godt kollegium

I DSB fant han et godt kollegium i et direktorat med bred portefølje.

– Jeg jobber sammen med mange ulike faggrupper som kan veldig mye forskjellig og vil veldig mye. Jeg opplever miljøet som faglig interessant og veldig godt, sier han.

Han har merket økende interesse for den norske beredskapen, og påpeker at folks egenberedskap er en viktig brikke i den samlede motstandskraften.

– Jeg tenker ofte på meg selv som en bitteliten brikke i et enormt puslespill som heter samfunnssikkerhet. Det går fra det internasjonale nivået med Nato, FN og EU, via sentralt departementsnivå og ut til statsforvaltere, kommuner, innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner, sier han.

Samtalestarter

Kamfjord er glad for å se at jobben han gjør blir godt tatt imot i kommunene og blant andre lokale aktører.

– Vi har veldig god dialog med mange kommuner, sivilforsvarsdistrikter og frivillige rundt i landet. Vi treffer utrolig mye velvilje fra folk som jobber med beredskap og synes dette er meningsfylt, sier han.

Kamfjord jobber med ulike kommunikasjonsoppgaver i DSB, men når han skal fortelle om jobben sin til nye bekjente, starter han ofte med å snakke om egenberedskap.

– Det er noe som treffer folk i deres egen hverdag, og det kan kobles til alt som har med samfunnssikkerhet å gjøre. Hvis alle gjør sin greie for å bidra til sikkerhet, blir det totalt sett et tryggere og bedre samfunn, sier han.

Har kaffelager

Da DSB ga ut rådene om egenberedskap i 2018, hadde ikke norske myndigheter kommet med slike råd siden 1992. Kamfjord opplever at han har hatt stor frihet i jobben med å utforme de nye rådene, men kjenner også på et stort ansvar. I tillegg til den brede høringsrunden har han lært mye om egenberedskap gjennom interne diskusjoner i DSB og dialog med andre offentlige aktører. Dessuten finner han mye informasjon på internett.

– Selv om jeg ikke er en fullblods prepper selv, er det mye fint å finne i preppeforum på internett, sier han.

Hjemme mener han at han har alt han trenger for å klare seg i en uke, slik de nye rådene anbefaler.

– Jeg bekymrer meg veldig lite, men jeg passer på at jeg har det vannet vi anbefaler og litt ekstra matvarer. Jeg fikk rehabilitert pipa for noen år siden, så nå kan jeg fyre i vedovnen. Jeg har alltid en ekstra gassflaske til gassgrillen. Men det aller viktigste: Jeg passer alltid på å kjøpe store poser med kaffebønner så jeg ikke går tom for kaffe, sier han.

Vanskeligere å treffe folk

Kamfjord innrømmer at det kan være krevende å holde seg oppdatert på sitt eget fagfelt, kommunikasjon.

– Endringene skjer så raskt, og det er vanskelig å sette av tid til å holde seg systematisk oppdatert. Jeg begynte i denne jobben på den tiden da Facebook ble lansert. I løpet av disse årene har det skjedd store endringer, sier han.

Han tror likevel at det grunnleggende i kommunikasjonsfaget står seg.

– Det å kommunisere med et klart og tydelig språk, gjøre det enkelt og kjenne målgruppene sine er det viktigste. Men det har blitt vanskeligere å treffe folk nå som mediemangfoldet er så enormt. Det er ikke tvil om at måten vi kommuniserer på utfordres av den videre digitaliseringen med utviklingen av kunstig intelligens og falske nyheter. I de nye rådene understreker vi nettopp betydningen av å bruke sikre kilder, sier han.

Stolt byråkrat: Tore Kamfjord skulle ønske ordene «byråkrat» og «byråkrati» var positivt ladete ord som folk assosierte med skikkelig, ordentlig, likebehandling og forutsigbarhet. (Foto: Stian Olberg, DSB)