Avhengig av en tidlig suksess

– De bør tidlig få til en god, felles løsning som forbedrer noe, som ikke bare blir sett på som en ekstra tidstyv.

Dette sier Martin Sollund Krane om det nye departementets muligheter til å lykkes med sine veldig store ambisjoner. Sollund Krane forsker blant annet på innovasjon, styring, forvaltning og reformer i offentlig sektor ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Dette er et utdrag av en artikkel fra siste nummer av tidsskriftet Stat & Styring.

Sollund Krane får støtte av professor Inger Stensaker ved Norges Handelshøyskole som har forsket på endring i store organisasjoner.

– I næringslivet vil en ny enhet jobbe veldig systematisk og bevisst for å vise at de har en spisskompetanse som går ut over det de andre enhetene har. De må synliggjøre at de har en verdi. Det kan være tidkrevende, men de som klarer å levere synlige resultater ganske raskt, kan også bygge opp en legitimitet raskt, sier Stensaker.

Bygge landet på nytt
Det nye departementet med navn Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet startet opp driften ved nyttår. Ved oppstarten sa statsråd Karianne Oldernes Tung at ambisjonene for departementet var å «bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy.»

Og da vi spurte henne i et intervju om hvilket verktøy hun først og fremst tenkte på, svarte hun:

- Jeg tror særlig bruk av kunstig intelligens vil gi oss store muligheter fremover, samtidig som vi skal være oppmerksomme på utfordringene

Vi har spurt noen sentrale forskere hva de tror om mulighetene til at det nye departementet lykkes med sine ambisjoner.

Ikke uten forvaltningen
Professor Lise H. Rykkja ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen synes det er spennende å få en egen minister og et departement for digitalisering og forvaltning – et omfattende område som absolutt fortjener oppmerksomhet, legger hun til. Hun skulle imidlertid ønske at det var forvaltning, og ikke digitalisering, som kom først i navnet på det nye departementet.

– Den nye ministeren har mye kunnskap om og fokus på digitalisering. Det er viktig. Men det er vel så viktig, om ikke viktigere, å fokusere på forvaltning og forvaltningspolitikk, sier hun og utdyper:

– Forvaltningen er en sentral komponent i demokratisk styring. Det handler om gjennomføring av politikk, og den digitale transformasjonen i offentlig sektor som alle har så store forhåpninger til, skjer ikke uten at forvaltningen er med. Gjennom å sette forvaltningspolitikk mer på dagsordenen har det nye departementet nå muligheten til å få litt mer schwung på dette, så jeg er veldig spent på fortsettelsen, sier hun.

Hun håper at Karianne Tung og det nye departementet bruker anledningen til å sette forvaltningspolitikk på dagsordenen.

– Å bruke «forvaltning» i departementsnavnet forplikter, det signaliserer at dette er noe de skal løfte, mener hun.

Kan være drivere
Rykkja mener at den største utfordringen forvaltningen står overfor, er å få til en god samhandling og samspill på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og fagområder for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor.

– Digitalisering og ny teknologi kan bidra, men god samordning og samhandling i forvaltningen er enda viktigere, sier hun.

Rykkja ledet EU-prosjektet TROPICO, som studerte nettopp hvordan samordning og samarbeid innad i forvaltningen, og mellom forvaltningen og aktører i privat og frivillig sektor, kunne bidra til digital transformasjon og fornyelse av offentlige tjenester.

– Forvaltningsforskning og forskning om offentlig styring viser at samhandling er viktig, ikke minst for å løse dagens gjenstridige problemer. Da trengs det ofte en annen type styring enn den tradisjonelle hierarkiske, forklarer Rykkja.

– Hvis noen skal være drivere for å utvikle nye måter å arbeide på i forvaltningen, nye måter å tenke styring på, og innovasjon i offentlige tjenester, så kan det være dette departementet, sier hun.

Vanvittig ambisjon
– Å bygge landet på nytt er en vanvittig ambisjon. Da er det virkelig noe du ønsker å endre og fornye, sier Inger G. Stensaker.

Ved å etablere et eget departement viser regjeringen at de ønsker å gi satsingen en boost, mener NHH-professoren.

– Ved store omstillinger i næringslivet er det ofte nettopp det de gjør: De oppretter egne enheter og gir noen ansvar for å drive frem omstillingen for å sikre at det får tilstrekkelig trykk og oppmerksomhet, sier hun.

Gjennom forskningen sin har hun sett at dette kan være avgjørende for å lykkes med omstillinger i veletablerte selskaper, der det kan være krevende å få til endring og innovasjon.

Krevende å være ny
Selv om det er smart å plassere ansvaret for omstillingen ett sted, vil det nye departementet måtte bygge opp legitimitet før de kan forvente at resten av departementsfellesskapet vil støtte opp om prosessen. Det vil kreve ressurser, forklarer Stensaker.

– I næringslivet vil en ny enhet jobbe veldig systematisk og bevisst for å vise at de har en spisskompetanse som går ut over det de andre enhetene har. De må synliggjøre at de har en verdi. Det kan være tidkrevende, men de som klarer å levere synlige resultater ganske raskt, kan også bygge opp en legitimitet raskt, sier hun.

Derfor kan det være viktig for det nye departementet å ha et konkret prosjekt der de tidlig kan få resultater som går ut over det andre hadde klart å bygge opp på egen hånd.

Klarer de å vise at de har noe viktig å bidra med, både for de andre departementene og blant folk flest, kan de få til en «push and pull»-effekt. Det nye departementet som dytter på for å få til en omstilling i forvaltningen, vil få drahjelp fra brukerne av ulike tjenester som vil etterlyse flere nye løsninger.

Symbolpolitikk
– Det kan være nærliggende å se på det som en symbolpolitisk uttalelse, sier statsviter Martin Sollund Krane om Karianne Tungs plan om å bygge det nye landet på nytt med digitale verktøy.

Han tror at regjeringens mål med å bruke så store ord er å vise at de tar grep og vil sette sitt tydelige preg på utviklingen.

– Ved innføring av nye reformer går man ofte veldig høyt ut, og så viser det seg gjerne etterpå at det ikke var belegg for å bruke de store ordene. Jeg forventer kanskje ikke at landet blir bygget på nytt med digitalisering, men det er klart at fornuftig bruk av digitalisering og kunstig intelligens antakeligvis kan bidra til økt produktivitet i offentlig sektor, sier han.

Forsiktig optimist
Krane mener det er grunn til å være forsiktig optimist i synet på hva det nye departementet kan få til gjennom samhandling og digitalisering. Selv ville han begynt med å sette av tid til en skikkelig gjennomgang av hva de ulike departementene og etatene har behov for, og hva slags potensial som faktisk kan realiseres.

– Jeg ville prøvd å få de ulike departementene til å forstå at det faktisk kan være gevinster å hente for dem ved å bli med på laget, sier han.

For å få den nødvendige respekten tror han at det nye departementet, i tillegg til å få autoritet fra regjeringen, må skaffe seg oppslutning om målet fra de andre departementene. I tillegg må de få faglig respekt ved raskt å få til noe positivt som de blir anerkjent for.

– De bør tidlig få til en god, felles løsning som forbedrer noe, som ikke bare blir sett på som en ekstra tidstyv.