Bestilte konklusjoner i offentlige utredninger?

- Det er nok ingen tvil om at mandat og arbeidsbetingelser for offentlige utvalg favoriserer konklusjoner som bestilleren vil ha. Dette sier professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.|- Det er nok ingen tvil om at mandat og arbeidsbetingelser for offentlige utvalg favoriserer konklusjoner som bestilleren vil ha. Dette sier professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Steinar Holden (t.v. i bildet) er professor i økonomi, og har blant annet ledet flere utvalg som har vurdert lønnsdannelsen i norsk økonomi. Det siste utvalget gikk inn for å beholde den såkalte frontfagmodellen i norske lønnsoppgjør. Holden sier i siste nummer av Stat&Styring at det er både fordeler og ulemper ved at bestiller eller oppdragsgiver favoriseres når konklusjonene til offentlige utvalg skal skrives: - En viktig fordel er at det øker sannsynligheten for at utvalgets rapport kommer med løsninger som er akseptable for de politiske myndighetene, og dermed er det større mulighet for gjennomførelse. Dermed kan utvalget bidra på en positiv måte til politikkutformingen. Hvis utvalget konkluderer i en annen retning enn politikerne ønsker seg, vil rapporten kunne ende i en skuff uten at den får innflytelse. Men å favorisere de konklusjoner bestilleren ønsker, kan også føre til at alternative synspunkter og konklusjoner får for lite oppmerksomhet. I så fall kan utredningen blir brukt for å fremme regjeringens politikk, mens andre viktige hensyn blir borte.

Varierer mye

Holden er en av fire utvalgsledere Stat & Styring har intervjuet i siste nummer av tidsskriftet. Blant de andre tre utvalgslederne er ikke konklusjonene så entydige på om oppdragsgivers ønsker favoriseres Grete Brochmann (t.h i bildet) er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og ledet utvalget som utredet problemstillinger knyttet til immigrasjon og velferd. Rapporten fra utvalget ble kraftig debattert da den kom i 2011. - Jeg tror graden av konklusjonsbestilling varierer mye. I utredninger der jeg har vært med, har departementet trolig ønsket en reell nytenkning. Følgelig har det vært lite føringer ut over de som åpenbart vil være der, gitt den overordnede norske samfunnsmodellen.

Ganske fritt

Professor Jan Grund ved Høyskolen i Oslo og Akershus har vært medlem av og ledet flere offentlige utvalg innenfor sektorer som helse, utdanning og kultur. - Jeg har i de ulike utvalgene jeg har ledet blant annet i to NOU-utredninger ment at jeg har stått ganske fritt i forholdet til oppdragsgiver. I forbindelse med et annet NOU-utvalg jeg var med i, Hvem skal eie sykehus, hadde vi en diskusjon med oppdragsgiver om at vi tolket mandatet litt videre enn oppdragsgiver opprinnelig ønsket. Vi skulle egentlig se på hvem som skulle eie regionsykehusene, mens vi mente det var riktig å se på alle typer sykehus. Dette ble etter en del diskusjon akseptert av oppdragsgiver, og jeg har derfor personlig ikke opplevd store problemer med oppdragsgivers styring. Advokat Kari Paulsrud ledet utvalget som utredet bruken av tvang i psykiatrien: -Det lå i dagen at mange av de forslagene vi fremmet ville komme og det var neppe noen store overraskelser for departementet.