Bidro til et åpnere NOU-arbeid

Midt i opprullingen til en av de største sikkerhetspolitiske krisene Europa har stått i noensinne, trådte Nina Borgen ut av de innerste sikkerhetspolitiske sirkler i Forsvarsdepartementet.

– Det var med skrekkblandet fryd. Det var 30 år siden sist en forsvarskommisjon ble nedsatt. Jeg fikk et utrolig viktig oppdrag, samtidig som jeg hadde følelsen av at historien skjer nå, at vi var inne i et tidsskille der departementet også hadde behov for min kompetanse og kapasitet, sier hun.

Likevel tok hun altså imot oppdraget med å lede sekretariatet for Forsvarskommisjonen fra januar 2022 til juni 2023. Russlands fullskalainvasjon i februar 2022 skulle bli avgjørende for arbeidet.

Det å få distanse fra eget fagfelt og miljø, og være avsondret fra departementet i en periode, ga meg en mulighet til å løfte blikket og tenke litt større, konkluderer hun.

Utenfra-perspektiv

– Gjennom kommisjonsarbeidet hadde jeg jo et forhold til den sikkerhetspolitiske situasjonen, men fra et utenfra-perspektiv. Jeg var ikke inne og jobbet med å håndtere selve krisen. Det å få distanse fra eget fagfelt og miljø, og være avsondret fra departementet i en periode, ga meg en mulighet til å løfte blikket og tenke litt større, konkluderer hun.

Forsvarskommisjonen skulle vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet i et 10-20-års perspektiv.

– Det var et privilegium å veilede Knut Storberget og de 16 kommisjonsmedlemmene inn i denne øvelsen, sier Borgen.

Hun legger ikke skjul på at det også var en krevende oppgave. Utvalget var stort og bredt sammensatt, mandatet var omfattende og tiden begrenset.

– Det var utfordrende å få hele gruppen til å komme til en felles situasjonsforståelse, og få dekket alle fagområdene og problemstillingene i mandatet, sier hun.

Ti i sekretariatet

Borgen har fått høre fra flere at Forsvarskommisjonen hadde et uvanlig stort sekretariat, med ti medlemmer med ulik bakgrunn, og flere i deltidsstillinger. Borgen opplevde at de hadde mer enn nok å gjøre.

– Den administrative understøttelsen i denne typen arbeid skal ikke undervurderes. Vi har levert en omfattende rapport med tydelige anbefalinger. Vi har både løst mandatet og belyst det kommisjonsmedlemmene var særlig opptatt av, sier hun, og forklarer at enkelte problemstillinger som hun ikke hadde tenkt å bruke mye tid på, likevel ble tidkrevende ettersom kommisjonsmedlemmene mente de var viktige.

Bidrar til politikkutvikling

Borgen ble også overrasket over hvor mange runder kommisjonsmedlemmene ville ha på disposisjonen av selve teksten.

– Jeg tenkte at det var i sekretariatets fullmakt å få til en best mulig fremstilling av stoffet, så lenge medlemmene tok stilling til hva som var viktige problemstillinger og forslag til løsninger. Vi endte med å bruke mye tid og krefter på å forme fremstillingen i fellesskap med kommisjonen. Vi brukte også mye tid på å håndtere dynamikken i kommisjonen, der 17 ulike medlemmer hadde behov for å få sine synspunkter reflektert, sier hun.

– Her gjorde Knut Storberget en fantastisk jobb med å skape en trygg og god arena for diskusjon med stor takhøyde for ulike meninger og mulighet for kompromisser. At vi lyktes med å lage en rapport der alle kommisjonsmedlemmene sto bak hovedanalysen, er jeg spesielt fornøyd med.

Borgen mener likevel at sekretariatet hadde stor påvirkning på kommisjonens arbeid.

– Vi forberedte alle drøftingene deres ved å lage bakgrunns- og problemnotater, og vi la frem tekstforslag til selve rapporten. Politikkutviklingen ligger i møtet mellom kommisjonen og sekretariatet, sier hun.

Skulle bidra til offentlig debatt

Forsvarskommisjonen hadde fått i oppgave å bidra til en åpen og bred offentlig debatt, blant annet ved å bringe nye ideer på banen og diskutere disse i offentligheten.

De hadde egne nettsider med hyppige oppdateringer underveis i arbeidet. De arrangerte debatter, oppfordret medlemmene til å delta på ulike arenaer og hadde et omfattende innspillsmøte med ulike aktører som ønsket å fremme sine syn til kommisjonen. De drev også oppsøkende virksomhet for å få innspill. Knut Storberget var opptatt av å få innspill fra barn og unge, så han hadde møter med skoleklasser og deltok i sendinger på Supernytt.

Kortrapportene som kommisjonen bestilte ble skrevet i en form som egnet seg til å publisere underveis.

Sekretariatet jobbet også mye med å skrive rapporten i et lett tilgjengelig språk, og mye arbeid ble lagt ned i valg av figurer og bilder.

Laget NOU-podkast

Sekretariatet laget også det som trolig er den første NOU-podkasten. Hele den over 300 sider lange rapporten ble lest inn og presentert samtidig som rapporten ble overlevert til regjeringen.

– Vi har nådd ut til mange flere enn hva som er vanlig med en NOU, sier Borgen. Rapporten er lastet ned av mer enn 30 000 lyttere. Hun beskriver det som en morsom, men tidkrevende del av arbeidet å gjøre rapporten så tilgjengelig i det offentlige rom.

– Dette er en måte å fornye NOU-arbeidet og gjøre det aktuelt, å gjøre tunge utredninger lettere tilgjengelig.

Selv om Borgen har mye kunnskap om feltet, har hun ikke følt behov for selv å delta i offentlig debatt om norsk sikkerhetspolitikk og om Forsvarskommisjonen.

– Jeg er et verktøy for kommisjonen, på samme måte som jeg i departementet er et verktøy for regjeringen, sier hun.

Begynte som trainee

Som sekretariatsleder var Borgen opptatt av at hun hadde en annen oppdragsgiver, og at det ikke måtte være noen som helst tvil om hennes lojalitet til kommisjonen. Det var også viktig å frigjøre seg fra det daglige arbeidet som seksjonsleder i Forsvarsdepartementet. Hun og resten av sekretariatet satt derfor utenfor departementet i kommisjonsperioden.

Etter 1,5 år er hun nå tilbake i jobben som leder for seksjon for sikkerhetspolitisk analyse i Forsvarsdepartementets avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner. Seksjonen har hovedansvaret for den overordnede utviklingen av norsk sikkerhetspolitikk. Hun har også faglig ansvar for Russland- og nordområdepolitikk og norsk politikk overfor Asia. Hun merker godt at fullskalainvasjonen i Ukraina har ført til økt behov for god situasjonsforståelse og for faglige vurderinger av den sikkerhetspolitiske utviklingen.