Rydland og Rykkja

Monica Rydland og Lise H. Rykkja er programledere for det nye masterprogrammet for erfarne byråkrater.

Bratt læringskurve for byråkrater

I september begynner det første kullet av erfarne departementsbyråkrater sin utdanning i det såkalte departementsakademiet. Men planene kan bety en bratt læringskurve for mange byråkrater.

14.06.2023 – sist oppdatert 14.06.2023

Departementsakademiet er et utdanningsprogram som er utviklet under paraplyen til den såkalte Strategi for departementsfellesskapet.

Akademiet skal tilby et bredt spekter av kurs og kompetansetiltak til alle departementsansatte. Men også andre i offentlig sektor vil få tilbud under det nye utdanningsløftet.

Et av tilbudene er et masteutdanningsprogram ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole for medarbeidere i den statlige sentralforvaltningen, altså departementene og underliggende etater.

Temaene som skal tas opp i denne utdanningen er:

  • Innovasjon og omstillingskraft
  • Gjenstride problemer, samspill og samordning i offentlig sektor
  • Bærekraft - utfordringer og mulighetsrom for offentlig sektor
  • Forvaltningens europeisering
  • Prioritering og styring i offentlig forvaltning.

Professor Lise H. Rykkja som er ansvarlig for programmet ved Universitetet i Bergen forklarer at temaene ble valgt ut ifra en veiledende liste fra Direktoratet for høyere utdanning som håndterte anbudsrunden på vegne av departementsfellesskapet.

- På bakgrunn av dette, og med forankring i institusjonenes kompetansemiljø og øvrige fagtilbud, utviklet UiB og NHH en emnepakke som vi samlet mener svarer godt på behovene og ønskene fra departementsfelleskapet, skriver Rykkja i en epost til Stat & Styring.

- Klimakrisen, eller den pågående energikrisen i Europa, er eksempler på utfordringer som ikke kan løses med kunnskap og forskning innenfor enkeltdisipliner. I masterprogrammet er derfor både statsvitenskapelige, samfunnsøkonomiske, juridiske og innovasjons- og omstillingsrelaterte perspektiver integrert

Ett departement mangler

26 kandidater har fått plass i utdanningen, og alle unntatt to kommer fra departementene.

- Det er 1-3 kandidater fra hvert departement, med unntak av Landbruks- og matdepartementet, sier Rykkja som forklarer at alle kandidatene har mer enn fem års arbeidserfaring, og har allerede en utdanning som strekker seg fra doktorgrad til mastergrad.

I utdanningen innenfor innovasjon og omstillingskraft er kompetanse til å utfordre etablerte sannheter sentralt, ifølge programbeskrivelsen hos NHH:

"For å oppnå vellykket omstilling og stimulere til innovasjon må ledere og fagpersoner i offentlig forvaltning kunne utfordre etablerte sannheter, verdier og praksiser som er forankret i forvaltningens kultur, identitet og profesjoner."

Lojalitet vs. innovasjon?

Å «utfordre etablerte sannheter» kan bli en krevende læringskurve for erfarne byråkrater. Hovedrammene for deres daglige arbeid er legalitet, lydighet og lojalitet, verdier som kanskje ikke først og fremst er grunnlag for å utfordre etablerte sannheter. Men det er kanskje derfor de trenger denne utdanningen. Lojaliteten skal jo først og fremst være til demokratiet, og ikke til den nærmeste sjefen eller prosessen.

Også de andre temaene i utdanningen kan gi byråkratene i statsforvaltningen andre ting å tenke på enn det de daglig sysler med. Emnet ved Universitetet i Bergen som handler om prioritering og styring har sterkt fokus på statlig eide virksomheter, sammen med samfunnsøkonomiske analyser.

Blant problemstillingene er: "insentiver og insentivproblemer som kan oppstå når staten delegerer oppgaver gjennom foretak eller heleide aksjeselskaper" og " at statseide virksomheter ofte opererer i konkurranse med andre statlige virksomheter eller med private bedrifter"

Statseide bedrifter har altså fått et så sterkt fokus i et kurs fra Institutt fra forvaltning og politikk, rettet mot ansatte i sentralforvaltningen. Men det vil også bli undervist i kost-nytte vurderinger i store offentlige prosjekter.

Forretningsmodeller for byråkrater

Bærekraftemnet skal ifølge beskrivelsen gi "en innføring i utvikling av bærekraftig forretnings- og virksomhetsmodeller, og det gir innsikt i hvordan offentlige og private bedrifter kan samarbeide for å finne nye måter å løse bærekraftsproblemer på."

Hvorfor embetsfolk i sentralforvaltningen skal lære om forretningsmodeller får vi ikke direkte svar på ved henvendelse til NHH.

Men Monica Rydland som er programdirektør for emnet ved NHH svarer slik:

- Emnet gir en innføring i utvikling av bærekraftig forretnings- og virksomhetsmodeller, og det gir innsikt i hvordan offentlige og private bedrifter kan samarbeide for å finne nye måter å løse bærekraftsproblemer på. Emnet vil også gi kunnskap om bærekraftig tjenesteutvikling, sirkulær økonomi, og rammeverk for offentlig forvaltning.