Dårlig planlagte reformer

Store reformer blir ikke så godt utredet som de burde, på grunn av politiske hensyn. Dette var en av flere åpenhjertige uttalelser fra topplederen i Justis- og beredskapsdepartementet på en konferanse nylig.|Store reformer blir ikke så godt utredet som de burde, på grunn av politiske hensyn. Dette var en av flere åpenhjertige uttalelser fra topplederen i Justis- og beredskapsdepartementet på en konferanse nylig.

Departementsråd Tor Saglie gikk igjennom flere reformer i justissektoren i sin innledning på Partnerforums høstkonferanse i forrige uke. Blant reformene han tok for seg var politireformen og de mange tiltakene i beredskapssektoren som til sammen utgjør en betydelig reform. Politiske behov - Hvorfor blir det ikke gjennomført gode analyser? spurte Saglie. - Det er politiske grunner til dette, og det må vi ta inn over oss. Det er en realitiet. Saglie mente at reformer også dreier seg om å oppfylle rene politiske behov hos politikere, som ønsker å virke handlekraftige og synlige.  - Og det er et helt legitimt suksesskriterium for en reform, sa Saglie til en forsamling av flere hundre byråkrater og akademikere.

Det dokumentet som ble politireformen, henger ikke helt på greip.

På spørsmål fra Stat & Styring om hva embedsverket gjør når de ser at reformer ikke blir godt nok utredet svarte Saglie: - Jeg skulle gjerne sett at reformer bli utredet bedre enn de blir. Ofte er tidsaspektet veldig viktig for politikere, som skal lansere reformer innenfor en bestemt og kort tidsperiode. Da må man gjøre prioriteringer innenfor tidsrammene. Derfor lever man med enklere utredninger enn det som er ønskelig. Man kan utrede noe, men ikke fullt ut. Når det er slik at man ikke får gode analyser, fører det til at man får problemer i gjennomføringsfasen. Og dette kan utløse berettiget kritikk.   Målkonflikter Konkret mente Saglie at politireformen, som av politikerne ble døpt Nærpolitireformen, var for dårlig utredet. Blant annet inneholdt den målkonflikter og er ikke tilstrekkelig finansiert. - Politianalysen som egentlig ligger til grunn for reformen, ble tilsidesatt i den politiske prosessen. Det dokumentet som ble politireformen, henger ikke helt på greip. Det er blant annet målkonflikter der: man skal ha et nærpoliti, samtidig som man skal redusere antall lensmannskontor. Slike målkonflikter kjenntegner mange politiske dokumenter. Saglie sa også at det ikke står noe sted hvor mye nærpolitireformen skal koste, dette skal man egentlig finansiere hvert år.  Og problemene med reformen vil derfor øke i tiden framover, spådde toppsjefen i departementet som er ansvarlig for reformen.