De som tåler byråkratiske byrder best

Administrative byrder er offentlige krav eller handlinger som pålegger folk forpliktelser til å overholde regler, til å øke sin kompetanse eller som påfører folk psykologisk press. Forskere fra et dansk og et amerikansk universitet har studert hvordan folk i syv land tolerer denne typen byrder.

Bryderi og innsats

Forskerne Martin Baekgaard, Aske Halling, Donald Moynihan fra henholdsvis Århus Universitet og Georgetown University har studert holdningene til slike byrder gjennom 12 ulike spørreundersøkelser i syv land.

Byrder er definert i forskningsartikkelen som tre typer kostnader som folk kan oppleve når de samhandler med staten:

• Læringskostnader: Kostnader forbundet med å søke informasjon om programmer og tjenester, inkludert rettigheter, kvalifikasjonskriterier og informasjon om hvordan man søker.
• Overholdelseskostnader: Kostnader folk opplever når de må oppfylle krav for å få tilgang til tjenester eller fordeler. Dette inkluderer tid, innsats og økonomiske kostnader som kreves for å oppfylle administrative krav.
• Psykologiske kostnader: Negative følelser som stigma, stress, usikkerhet eller angst som folk kan oppleve når de samhandler med staten.

Læring og stress

Forskerne bruker også en lang rekke andre spørsmål og skala-definisjoner av holdninger for å måle byrde-aksepten i befolkningen. Blant annet ba forskerne folk ta stilling til om de var enige flere påstander om byråkratiske byrder:

- Det er akseptabelt at folk har litt bryderi når de er i kontakt med staten

- Hvis folk vil ha adgang til tjenester og ytelser, er det bare rettferdig at de må gjøre en betydelig innsats for å få tak i dem.

- Stress og usikkerhet er uunngåelig når folk søker staten om tjenester og ytelser.

Undersøkelsene viser at de som er mest enige i disse påstandene, og som man dermed kan anta tåler slike byrder best, er menn, unge voksne, folk med mindre utdannelse, de med god helse, de som ståler mer på statlige aktører enn andre, og de som er ideologisk konservative.

Kvinner, eldre voksne, de med høyere utdanning og de med dårligere helse er mer motstander av slike byråkratiske byrder.

Personlig ansvar

At ideologisk konservative har en høyere aksept for byrdene som de kan bli pålagt i forbindelse med statlige tjenester og ytelser, er tydelig korrelert med tillit til staten generelt. Dette funnet henger igjen sammen med en mer generell forståelse av individets ansvar for å tolerere byrder i livet:

"The findings on conservatism and trust are interesting in their own rights. While prior work has found a consistent relationship between conservatism and burden tolerance, such tests were associated with redistributive policies. This left open the question of whether conservatism reflected not just opposition to the specific program, but also tolerance for burdens more generally. 
     The results here, using a more generic burden tolerance scale not associated with a specific program, suggest that the political philosophy of conservatism is associated with a greater acceptance of the use of state power in a way that is onerous, assumes that a certain amount of hassle is inevitable, and that it is the responsibility of the individual, rather than the state, to deal with this."

Kilde

Martin Baekgaard et. al: Burden tolerance: Developing a validated measurement instrument across seven countries. Public Administration Review, Mai 2024. https://doi.org/10.1111/puar.13835