Den magiske endringen av Norge

Det magiske styrings-konseptet samskaping har tatt Norge med storm, hevder forskere i ny artikkel. Samskapingen har ført til at gamle byråkratiske modeller er blitt utfordret og skjøvet til siden.

Såkalte magiske konsepter spiller en stor rolle når offentlige virksomheter bestemmer seg for å gjøre store endringer, skriver forskerne Jacob Torfing, Eva Sørensen og Janne Paulsen Breimo i en fersk forskningsartikkel. Slike magiske konsepter er ofte kjennetegnet av å være abstrakte, være positivt ladet for endring og ha en evne til å løse problemer på en rekke områder. Styringskonsepter som har feid over Norge og andre land tidligere har vært New Public Management, Lean, og tillitsreform.

Samskaping er et begrep som omfatter en eller flere former for samarbeid mellom offentlige myndigheter, innbyggere, private firma og ideelle organisasjoner om å levere offentlige tjenester.

Samskaping tok Norge «med storm» gjennom en blanding av inspirasjon og press

Denne magiske styringsformen har tatt Norge med Storm ifølge disse forskerne: "Co-creation has spread rapidly throughout the public sector and is aspiring to become the new normal, at least at the rhetorical level of strategy, principles, and practical aspirations."

Inspirasjon og press

I spredningen av samskaping-ideen har to av forskerne bak denne artikkelen, Torfing og Sørensen, vært ganske sentrale selv. De to danske forskerne som arbeider på Roskilde Universitetet har produsert en rekke forskningsartikler og deltatt på omfattende kurs og møtevirksomhet i norske kommuner og læresteder. Og de skrev en artikkel om dette temaet i Stat & Styring i 2016, som er en av de mest leste i tidsskriftet noensinne.

Forskerne har studert tre norske kommuner og to departementer til denne ferske vitenskapelige artikkelen: Asker, Bodø, Stavanger, og Helse og omsorgsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Og blant deres funn er at konseptet samskaping tok Norge «med storm» gjennom en blanding av inspirasjon og press. I disse metodene ligger tre hovedkategorier av prosesser: at nye ansatte i organisasjonene kommer med nye ideer, at man kopierer nærliggende virksomheter f.eks. andre kommuner, og at man følger anbefalingene fra sentrale myndigheter.

Gammelt byråkrati

Forfatterne mener at Norge lenge har stått overfor noen utfordringer som skyldes både demografiske og kompetansemessige problemer, men også problemer knyttet til styringssystemet. De mener at vi importerte NPM veldig selektivt, og at vi motsatte oss en storstilt implementering av NPM-ideer som konkurranseutsetting, prestasjonsstyring, og valgfrihet i tjenester:

"Consequently, the public sector is still dominated by “Old Public Administration” based on bureaucratic administration and professional rule and the many problems associated with it."

I tillegg preges Norge av sterk sentralisering, små kommuner, og velstående borgere med store forventninger. Konsekvensene av dette er at det er et sterkt press for forandring både innenfor og utenfor virksomhetene.

Spredningen av den "magiske ideen" samskaping, begynner med at de tre kommunene som er studert, og som ofte er sett på som modellkommuner rundt om i landet, begynner å snakke om og med en danske kommune, og lederen i denne. Kommunen er Skanderup i Syd-Jylland og lederen er Lisbeth Binderup. Hun begynner å reise til Norge i 2015 og fortelle norske kommuner om hvordan kommunen hennes forandret seg fra Old Public Management, via New Public Management, til New Public Governance. Og en sentral del av denne siste styringsmåten er nettopp samskaping.

Denne fortellingen formidles i et språk som er lett å forstå, og som er en oversettelse av ideene om samskaping til praktisk politikk. Ideene blir tatt videre til KS - Kommunenes organisasjon, og gjennom samarbeid med danske akademikere og Innovasjonssenteret på Høgskolen Innlandet forsterkes ideene.

Opplasting og nedlasting

Undersøkelsen viser at konseptet om samskaping først fester seg på det lokale nivået, så "lastes det opp" til et sentralt nivå som så igjen forsterker ideen på det lokale nivået. Disse parallelle prosessene med opplasting og nedlasting er en effektiv spredningsmekanisme, skriver forskerne.

Effektene av samskapings-metodene er store: de kan omforme offentlig sektor fra en byråkratisk myndighet til en plattform for samarbeid hvor flere ressurser og mennesker blir mobilisert til å skape en rettferdig og bærekraftig vekst i samfunnet. Styringsmåten kan også utvide og supplere den tradisjonelle styringskjeden med en interaksjon mellom flere aktører, fra staten, markedet og sivilsamfunnet som ifølge forfatterne fører til "collective intelligence and wisdom". Og den kan føre til en bredere deltakelse i styringsprosesser som fører til mer fordeling av makt.

En av de største utfordringene ved samskaping som styringssystem, er hvordan politikerne skal forholde seg til ansvarsspredningen. Hvor stanser politikernes ansvar? Hvordan skal de ansvarliggjøres av velgerne når det er innbyggere, firmaer, og organisasjoner som utfører tjenestene?

Dette finnes det flere svar på: politikerne kan avpolitisere tjenesteproduksjonen og overlate myndighet til samskaperne, eller kan de inngå i en tettere dialog med de andre samskaperne om styringen.

Kilde: When Norway met co-creation: the import, diffusion, and onboarding of a magic concept in public administration: International Public Management Journal: Vol 0, No 0 (tandfonline.com)