– Det er den mest arbeidskrevende jobben jeg har hatt

Mens noen departementer bruker ansatte som sekretariatsledere for offentlige utvalg, søkte Anja Nylund Hagen på en utlyst stilling: Hun ønsket å lede sekretariatet til Musikkutvalget, som skulle kartlegge norsk musikkliv.

Hun fikk jobben – og ble kastet uti det.

– Det var som om vi fikk pengene, utvalget og mandatet i hendene fra Kulturdepartementet med beskjeden: «Fiks det!».

Hun ler når hun forteller om det. Men det ligger et alvor bak.

– Det er et prinsipp at NOU-arbeidet skal være politisk uavhengig. Men sekretariatene må forholde seg til departementenes strukturer, støttefunksjoner og systemer. Jeg tror at arbeidet ville blitt mer effektivt fra start om noe av dette var mer strømlinjeformet, en slags administrativ oppskriftsbok, sier hun.

Lærte av hverandre

I begynnelsen måtte de finne ut av spørsmål som: Hvordan legge opp til gode utvalgsmøter? Hvordan føre referat? Hvordan håndtere spenninger i utvalget? Hvem skriver utredningen?

I sekretariatet var de to som jobbet fulltid. Et par andre var der på deltid i perioder.

– Vi kom tett på alle sider av arbeidet, både praktisk, administrativt og faglig. Det som var bra, var at vi delte kontor med andre utvalgssekretariater. Selv om de jobbet med helt andre tema, kunne vi diskutere prosessen og lære av hverandres erfaringer.

Arbeidet med NOU-en «Musikklandet. Flerstemt musikkpolitikk for framtiden» ble fullført sommeren 2025. Utvalget var ledet av professor i kultursosiologi Sigrid Røyseng. Mandatet var å gjøre en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet og vurdere om det offentliges virkemidler og tiltak var godt nok tilpasset feltet.

En livslang interesse

Nylund Hagen ville ikke vært foruten jobben som sekretariatsleder. Men mandatet var bredt, utvalget stort og pengepotten begrenset.

– Det er den mest arbeidskrevende jobben jeg har hatt! Jeg vet ikke om jeg ville ofret så mye for NOU-en om det ikke var for at jeg synes temaet er så viktig. Vi jobbet påske, pinse, 17. mai og bortimot alle helger våren 2025.

Selv var hun helt ny i Kulturdepartementet. Hun kom fra en jobb i Kulturdirektoratet, og før det hadde hun vært innom Forskerforbundet. Men først og fremst hadde hun forsket på musikk og digitalisering.

– Musikk og kultur har engasjert meg helt siden jeg var barn og drev med kor, dans og pianospilling. Det ble både en interesse og en karrierevei for meg.

– Hvorfor trenger vi musikk, slik du ser det?

– Musikk er en uttrykksform – eller inntrykksform, om du vil – som passer alle. Det treffer oss uten å kreve tenkning eller fornuft. Alle har musikk i seg, og det binder oss sammen. Musikkutvalget beskriver potensialet i å legge til rette for at musikk skal være en del av alles liv og en ressurs i samfunnet.

– Musikk er mer enn kulturpolitikk

Utredningen, en koloss på 570 sider, tar for seg alt fra musikk i skoler og barnehager til musikkterapi i helsesektoren og tildelingsordninger for profesjonelle musikere.

– Hva synes du er den viktigste beskjeden fra utvalget?

– De gir over 100 anbefalinger, rettet mot myndighetene, aktører i ulike samfunnssektorer og mot musikkfeltet selv. Men erkjennelsen av at musikkfeltet er mer enn kulturpolitikk, er viktig. Først når vi anerkjenner hvor tverrpolitisk bredt dette er, kan musikkens fulle potensiale oppnås, i mennesker og samfunn.

Eksempler på anbefalinger er å gjøre musikk til et obligatorisk fag i grunnskolelærerutdanningen, opprette tilskuddsordning for demenskor og satse helhetlig på musikk som næring. Også mangfoldet og mangfoldskompetansen i forvaltningen bør styrkes, ifølge utvalget.

Utredningen er nå på høring, og Nylund Hagen håper at mange benytter anledningen til å komme med innspill.

Takknemlig for forskererfaringen

I august begynte hun i ny jobb som leder for Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, stedet der hun skrev doktoravhandling om musikkstrømmetjenester og senere var postdoktor.

Hun mener at forskerbakgrunnen har vært nyttig.

– Jeg har en høy og spisset utdanning, og det har vært fint å oppleve hvor relevant den har vært, både i NOU-arbeidet og i Kulturdirektoratet. I NOU-en skulle vi besvare et stort mandat, avgrense og disponere. Vi hadde enormt mange kilder. I tillegg er det mye etisk refleksjon i hvordan kunnskap framstilles, sier hun.

I Kulturdirektoratet jobbet hun i kultur- og analyseavdelingen. Hun innhentet og utviklet fagkunnskap, i tillegg til at hun fulgte opp forskningsprosjekter som hadde fått midler fra Norsk kulturfond.

– Mye silo-tenkning i det offentlige

Flere av stedene hun har jobbet, også i akademia, har hun merket at det fort oppstår en silotenkning der man stort sett forholder seg til andre som jobber med akkurat det samme.

– Jeg mener at forskere, undervisere, studenter, byråkrater, politikere, bransjeaktører, kunstnerne og interesseorganisasjoner kan vinne mye på å snakke mer og oftere sammen. Når det gjelder offentlig ansatte, må de være tett på «verden der ute» og hele tiden strekke seg for å tilpasse seg samfunnsutviklingen.

Også det å skifte jobb innimellom kan være nyttig for å bryte barrierer sektorer imellom, ifølge Nylund Hagen.

– Da kan du bli et verdifullt bindeledd. Det er jo en fare for at byråkratiet blir til for sin egen del, men vi må hele tiden huske at vi jobber med fellesskapets penger for å nå noen større, overordnede mål.