Dobbelt så mange røde kort

Regelrådet er et organ som Finansministeren egentlig vil nedlegge, men det eksisterer i beste velgående. Og deres hovedoppgave er å sjekke kvaliteten på offentlige utredninger, spesielt de som kan medføre kostnader og byrder for næringslivet. En evaluering av rådet viste at rådet bidro til en nødvendig prosess for å forbedre offentlige utredninger. 

I fjor sjekket rådet 35 utredninger fra regjeringsapparatet som kunne tenkes å ha slike kostnader for næringslivet, og de fant at hele 12 av dem fortjente et rødt kort. Det vil si at utredningen er for dårlig. Eller som regelrådet selv sier: Ikke tilstrekkelig utredet. Dette er den sterkeste kritikken rådet kan komme med.

Fordobling på ett år

Dette vil si at 34 prosent av utredningene fra departementene er for svake. De 12 utredningene som er for svake, representerer en fordobling av antallet dårlige utredninger fra året før, da det var 6 slike utredninger med rødt kort.

Arbeids- og sosialdepartementet leverte flest utredninger som fikk rødt kort, hele 3 av 4 utredninger fra dette departementet fikk rødt kort. Deretter fulgte Justis- og beredskapsdepartementet som fikk rødt kort for 2 av 5 utredninger.

     Har du kommentar eller tips om denne saken? Skriv til oss redaksjonen@statogstyring.no

Blant utredningene som fikk rødt kort av Regelrådet i fjor, var Arbeids- og sosialdepartementets "Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - styrking av retten til heltid" og Justisdepartementets "Endringer i domstolstruktur".

To av hovedproblemene med utredninger er at alternativer og konsekvenser ikke utredes godt nok:

"I ett av fem av forslagene som ble sendt på høring de siste tre årene, omtales ikke konsekvensene for næringslivet overhodet. I alt for få saker utredes alternativer, og hensynet til de minste bedriftene er kun eksplisitt vurdert i noe over 10 prosent av sakene. Det er overraskende at  hensynet til de minste bedriftene så sjelden vurderes, tatt i betraktning at de er dominerende i mange bransjer, og at de som oftest har knappe administrative ressurser."

Lover og forskrifter er ikke alt

Regelrådet mener at utredere alltid må stille seg spørsmålet om det finnes alternativer til regulering i lov eller forskrift.

"Vi bør alltid stille spørsmål om andre alternativer, som er mindre byrdefulle, kan benyttes. For eksempel om vi kan gå fra detaljregulering til bruk av standarder, gi informasjon, premiere, motivere til ny adferd, sertifisere, drive markedsovervåkning mv. Dette innebærer å ta flere virkemidler i bruk. Myndighetene bør kontinuerlig involvere næringslivet i dette arbeidet."

Tidligere har Regelrådet pekt på at "75 prosent av utredningene som gjøres på bakgrunn av anmodningsvedtak i Stortinget er altså for dårlige. Og Regelrådet skriver også i sin årsmelding for 2016: «Der det foreligger anmodningsvedtak fra Stortinget, brukes dette i enkelte saker som begrunnelse på hvorfor en utredning er svak. Regelrådet vil påpeke at utredningsinstruksen som hovedregel også gjelder i disse sakene.»

Forenkling må inn tidlig

I sin kritikk av Regelrådet har Finansminister Trygve Slagsvold Vedum brukt rådet som et eksempel på overdreven byråkratisering, som han mener den forrige regjeringen sto for.

"De har til og med opprettet et eget direktorat som skal arbeide for å få mindre byråkrati, som de til alt overmål har kalt Regelrådet. De skal jobbe med å redusere antall regler!" sa han til VG i 2017.

Men likevel har Senterpartiets representanter på Stortinget brukt regelrådets egne uttalelser om endringer i konsesjonsloven som argument mot den daværende regjeringens lovforslag.

Selv er Regelrådet klar på at det er forenkling av regelverket som er rådets hovedformål.

"De fleste land legger vekt på å ha et konkurransedyktig regelverk for næringslivet. Det gir et viktig grunnlag for å tiltrekke seg nye bedrifter og skape nye arbeidsplasser. For å oppnå dette må hensynet til forenkling inn i regelverksprosessene tidlig, og man må ha bevissthet om at ikke nye regler hele tiden kommer i tillegg til de eksisterende."