En samfunnsvitenskapelig blindsone

Av Kristin Bergtora Sandvik, professor - Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO

Våren 2025 har plutselig «alt» handlet om forsvarsanskaffelser. Den offentlige diskusjonen om dette kunne artet seg som en diskusjon om regelverk, reform eller korrupsjon. Det har den ikke gjort. I stedet har samtalen tatt form av en tverrpolitisk og nesten unison enighet om at det må anskaffes mye og det må anskaffes raskt.

For å ivareta Norges sikkerhet må de summene som bevilges og det politiske, byråkratiske og faglige fokuset som gis til forsvarsanskaffelser øke betydelig. Fra et demokratisk synspunkt er det bekymringsverdige at det er så liten politisk debatt om hva som skal anskaffes, hvorfor og hva konsekvensene blir for Norge og for fred i regionen. For meg som forsker er det nesten totale fraværet av kritiske og informerte innspill fra samfunnsforskere beklagelig og påtagelig. Det er mange spørsmål å sette kritisk søkelys på: Hvordan defineres et behov for en spesifikk anskaffelse? Gjennom hva slags prosesser anskaffer forsvaret? Hva slags ‘politikk’ utøver militære aktører når de anskaffer? Hva betyr det å styre forsvarsanskaffelser? Hvordan gjør disse anskaffelsene Norge mer sikkert på sikt?

Litteratursøk med få resultater

Etter å ha gjort litteratursøk på norske og internasjonale fagfellevurderte publikasjoner, og etter å ha bladd meg gjennom krasse rapporter fra Riksrevisjonen, Mckinsey og oppdragsforskere, i tilleg til forsvarspolitiske dokumenter har jeg endt opp her i Stat & Styring. Det er det en grunn til. Det er her artikkelen ‘Frustrerende forsvar’ er på trykk i 2023. Etter det har det ikke vært noen forsøk på akademisk diskusjon om forsvarsanskaffelser i dette tidsskriftet. Men det har det ingen andre steder heller. Når forsvarsanskaffelser er blitt diskutert i akademiske tidsskrift er det stort sett i form av innlegg fra nåværende og tidlige ledere i forsvaret. Temaene spenner fra forsvarets omstilling etter den kalde krigen til dagens utfordringer med å forbedre forvarets operative evner. Det er forsåvidt ikke tomt på Google Scholar: en hel liten hærskare av mastergrader fra utdanningsinstitusjoner over hele Norge er tilgjengelige, til glede og nytte. Jeg har lært mye av å lese flere av disse. Men en mastergrad er i likhet med en doktorgrad en svenneprøve. Den er ikke fagfellevurdert, men karaktervurdert.

En kunnskapsmessig blindsone

Mens den geopolitiske situasjonen har endret seg drastisk de siste ti årene, har samfunnsforskerne altså glimret med sitt fravær. Endelig finner jeg noe. Artikkelen bærer den lovende tittelen ‘Forsvaret på shopping: Usikkerhet, opportunisme og kontraktsutforming.’ Den er forfattet av Sørensen, Rune J., Ralph Bjone, og Lars Molden og publisert i det bedriftsøkonomiske tidsskriftet Beta. Men den ble publisert så langt tilbake som i 2008. Internasjonal Politikk har en artikkel om anskaffelser av F-16 fly – men fra et danske perspektiv og dessuten publisert i 2009. [i]

Selv ikke juristene har klart å stable på beina noen fagfellevurdert litteratur som omhandler forsvarsanskaffelsesdirektivet fra 2009. Mitt eget fagfelt, rettssosiologi beskjeftiger seg verken med anskaffelser eller forsvaret. Jeg kunnet byttet ut rettssosiologi med kriminologi, statsvitenskap, internasjonale relasjoner, antropologi, eller samfunnsgeografi og fått noenlunde samme svar: knapt nok noen interesse for anskaffelser og i alle fall ikke for forsvarsanskaffelser.

I sitt bidrag til tidsskriftet Skatterett bemerker Almås-Norum (2023) at «Merverdiavgift for allierte styrker, et neglisjert og tilfeldig regelverk»[ii]. Dette hjertesukket har generell relevans: forsvarsanskaffelser er en kunnskapsmessig blindsone i samfunnsforskningen.

To unntak

Det finnes to til dels overlappende unntak. Det første er en liten engelskspråklig litteratur om forsvarsanskaffelser i norsk kontekst.[iii] Det andre er bidragene fra forskere på FFI, som er underlagt forsvarsdepartementet.[iv] Denne gruppen forskere er Norges fremste eksperter på området. Men det blir ikke demokratisk debatt av at en hånd klapper: Disse skriver ofte på oppdrag og jobber dessuten med skjermede informasjonskilder. FFI er ikke produsent av kritisk samfunnsvitenskapelig analyse og kompetansebygging.

Denne listen er neppe komplett, men jeg mener å ha understreket poenget: forsvarsanskaffelser er en god kandidat til å toppe den uhellige kåringen av det temaet som er av størst samfunnsmessig viktighet og har den høyeste økonomisk kostnad – men som er gjenstand for minst kvalifisert analyse og debatt. Dette innebærer en reell og problematisk depolitisering. Når det er tyst fra samfunnsforskerne i den pågående debatten om forsvarsanskaffelser er det ikke fordi vi sover i timen, men fordi vi har forsovet oss til timen.

Må drive dugnad

Det må det bli en slutt på – og dette bør ikke være betinget av at Forskningsrådet utlyser en samfunnsvitenskapelig pott. (Men det er forsåvidt en god idé) Mangelen på interesse skyldes, tror jeg, at akademikere blekner eller ufrivillig begynner å gjespe når de hører ordet ‘anskaffelser’ – men også at de fleste av oss kan så lite om temaet at vi ikke engang klarer å begynne å orientere oss mot hva som skal til for å kunne bidra til den offentlige samtalen. Vi må erkjenne blindsonen, komme oss ut av den og gjøre noe for å bygge egen kompetanse. Samfunnsforskningen må i noen grad drive dugnad og selvopplæring her. Det bør igangsettes bredere samarbeid på tvers av disipliner, institusjoner og metodiske innfallsvinkler. De som kan, kan lære bort. Universitetene har såkornsmidler. I 2025 bør disse benyttes til å styrke den akademiske kunnskapen og engasjementet for en mer kritisk og informert debatt om forsvarsanskaffelser.

[i] Ringsmose, Jens, and Laust Schouenborg. "Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fly." Internasjonal politikk 67.4 (2009): 584-609.

[ii] Almås-Norum, Andreas. "Merverdiavgift for allierte styrker, et neglisjert og tilfeldig regelverk." Skatterett 1 (2023): 39-51; Pernica, Bohuslav, Donatas Palavenis, and Jaroslav Dvorak. "Small arms procurement and corruption in small NATO countries." Journal of Public Procurement 24.3 (2024): 348-370.

[iii] Skoie, Hans. "Procurement Policies and Military R&D in the Nordic Countries." Military R&D after the Cold War: Conversion and Technology Transfer in Eastern and Western Europe. Dordrecht: Springer Netherlands, 1996. 137-145; Kluth, Michael. "Make or buy? Explaining diverging frigate procurement approaches in Denmark and Norway." The Economics of Defense Industry. Routledge, 2023. 184-202.

[iv] Berg, Helene, Ane Ofstad Presterud, and Morten Øhrn. "Military off the shelf procurements: A Norwegian case study." Defence and Peace Economics 30.1 (2019): 98-110; Berg, Helene, et al. "Sustainability in the Military Context–Selected findings from Major Defense Projects." Procedia Computer Science 256 (2025): 1725-1731.