Farlige stoffer på hybelen

Av Bengt Skotheim, avdelingsdirektør, avdeling for internasjonalt samarbeid og Bjørn Jarle Wiger, prosjektleder, avdeling beredskap i Helsedirektoratet og koordinatorer for EUs myndighetssamarbeid Joint Action TERROR

En smilende youtuber viser entusiastisk frem innholdet i pakken hun akkurat har hentet på posten: Et nytt "gjør det selv"-CRISPR-sett. Pipetter, beholdere med diverse væsker, noen petriskåler og blå gummihansker er blant innholdet hun plasserer på bordet foran seg. Ved hjelp av enkle instruksjoner og de medfølgende væskene skal hun nå i gang med oppgaven: Å endre den genetiske koden til en bakteriestamme – også den ligger vedlagt i esken.

Teknologi er lett tilgjengelig …

Teknologiske fremskritt gjør det stadig enklere å endre arvestoffet til virus og bakterier eller konstruere sykdomsfremkallende mikroorganismer syntetisk. CRISPR er en metode der man gjør målrettete endringer i DNA, såkalt genredigering. For få år siden var CRISPR-teknologi noe nytt, dyrt og svært avansert. Nå er denne og andre lignende teknologier lett tilgjengelig, og kunstig intelligens gjør disse enda enklere å bruke – blant annet til å lage syntetiske smittestoffer.

Et syntetisk stoff som ble utviklet for smertelindring ved operasjoner, er fentanyl. Det er et syntetisk opioid som ligner morfin, men er mye mer potent – og avhengighetsskapende. Stoffet har allerede fått store samfunnsmessige konsekvenser fordi det brukes illegalt som rusmiddel.

… og kan brukes med onde hensikter

På det illegale markedet kommer stadig nye og sterkere varianter av syntetiske opioider. Sterkere virkning, lettere tilgjengelighet og det at det stadig utvikles nye varianter utgjør en stor utfordring for rusmisbrukere, myndighetene, helsepersonell og andre. Disse stoffene kan også utgjøre en alvorlig risiko for førstelinje-personell, slik som tollere, helsepersonell og andre som kan eksponeres for stoffene, for eksempel ved å puste dem inn.

Ny teknologi, syntetiske stoffer og biologiske smittestoffer som endres med syntetisk teknologi, er laget for gode formål. Men de kan også brukes med onde hensikter. Dette kalles flerbruksteknologi.

Store konsekvenser

Hvordan møter vi slike trusler? Dette er noen av utfordringene som det EU-finansierte prosjektet Joint Action TERROR har jobbet med. Prosjektet, som ble ferdigstilt ved nyttår, har som formål å forbedre beredskapen og styrke responskapasiteten for biologiske og kjemiske trusler gjennom å styrke tverrsektorielt samarbeid. I dette ligger blant annet å vurdere trusselpotensialet som ligger i syntetisk biologi, høypotente kjemiske stoffer og flerbruksteknologi. Heldigvis har vi liten erfaring med misbruk av disse stoffene, derav det engelske begrepet "novel threaths".

De biologiske eller kjemiske truslene kan ha store konsekvenser, også ut over helsekonsekvenser for de eksponerte. Da den russiske spionen Sergej Skripal ble utsatt for et målrettet angrep i England med det svært farlige nervestridsmiddelet novichok måtte et stort antall personer fra flere sektorer bistå i håndtering, sanering av store områder og etterforskning av angrepet. Hendelsen ga også frykt i lokalmiljøet i lang tid. Eksempelet viser hvor stort omfang en enkelt villet hendelse kan få og hvor ressurskrevende håndteringen blir.

Samarbeid og koordinering av ressurser

Verden rundt oss er i endring og nye trusler oppstår. Risiko for kjemisk og biologisk terror er en del av dette bildet. Niinistö-rapporten, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Langtidsplanen for Forsvaret og Totalberedskapskommisjonenes rapport synliggjør at ingen sektorer kan håndtere disse hendelsene alene. Det krever samarbeid, blant annet mellom etatene som har jobbet sammen i Joint Action TERROR, og god koordinering av knappe ressurser i en krise.

I prosjektet har fagfolk på tvers av sektorer i 17 europeiske land jobbet tett sammen. De har innhentet relevant kunnskap, vurdert forskning og utarbeidet konkrete forslag til hvordan hvert enkelt land kan styrke beredskapsarbeidet nasjonalt og bilateralt.

I Norge har flere norske institusjoner vært med i Joint Action TERROR, blant dem Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet og Mattilsynet.

Råd til befolkningen og økt kompetanse

Arbeidet har gitt konkrete resultater. En rekke anbefalinger og vurderinger er publisert på nettstedet www.jaterror.eu I august 2024 ble en ny nettside lansert på helsenorge.no, Hva gjør du hvis du blir utsatt for farlige stoffer? Siden gir konkrete råd om hva man skal gjøre dersom man blir utsatt for farlige biologiske eller kjemiske stoffer.

Det har vært gjennomført flere tverrsektorielle øvelser om både kjemiske og biologiske agens, nasjonalt og internasjonalt. Dette har bidratt til økt kompetanse- og nettverksbygging mellom fagpersoner og organisasjoner. Samtidig har de synliggjort at terrorhendelser med farlige stoffer vil kunne ramme mange mennesker og være svært krevende for samfunnet å håndtere. Dette må vi fortsatt jobbe med å forbedre. Samarbeid mellom fag- og beredskapsmiljøer nasjonalt og på tvers av de europeiske landegrensene er essensielt.

Fortsatt behov for trening

Gjennom arbeidet med Joint Action TERROR, har det kommet frem at det er behov for å styrke kompetansen i ulike sektorer for å enda bedre håndtere disse truslene. Fagfolkene i både helsesektoren og justissektoren, fra ambulansepersonell, brann- og redning og politi i nødetatene til øverste ledelse i de ulike sektorene, må ha god kunnskap om hvilke oppgaver de har i en krise og hvordan deres organisasjon skal samhandle med andre etater. De må øve på krisehåndtering, og iverksette resultater fra øvelser i sine egne beredskapsplaner og prosedyrer, for å være i stand til å håndtere en hendelse.

Vi vet at nye kriser kommer – men vi vet ikke når, eller i hvilken drakt. Gjennom kunnskap, erfaring og samarbeid kan vi sammen bygge opp kompetanse og gode beredskapsstrukturer for å være rustet til å håndtere den neste krisen.

Den smilende youtuberen med pipetter, beholdere og diverse væsker kan allerede endre genetiske koder til bakteriestammer. Det krever at vi som jobber med beredskap gjør oss i stand til å møte truslene. Aller helst skulle det vært gjort i går. Men i morgen er også et godt alternativ.