Erkjenner svake utredninger

Trygve Slagsvold Vedum skriver om utredningskvaliteten i regjeringsapparatet i sitt svar på et skriftlig spørsmål fra Stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre. Spørsmålet hennes ble reist på bakgrunn av vårt oppslag tidligere denne måneden. I spørsmålet skriver Trøen:

«I Stat & styring 8. januar kan vi under overskriften «Sterk økning i svake utredninger» lese at Regelrådets gjennomgang viser at det var en kraftig økning i svake utredninger fra regjeringsapparatet i 2024. Bare 8 av de 44 utredningene som de evaluerte i fjor fikk grønt lys i Regelrådets trafikklysmodell og de ga rødt eller gult lys til 35 av de 44 utredningene. Hvilket betyr at utredningene ikke er tilstrekkelig utredet eller at de har svakheter.»

Demokratiske virkemidler

På denne bakgrunn stilte Trøen spørsmål til statsministeren om hva han vil «foreta seg for å sikre at hans regjering bedre ivaretar viktige demokratiske virkemidler som god saksbehandling, medbestemmelse og påvirkningsmuligheter gjennom godt fungerende og inkluderende høringsprosesser?»

Trøen viste også til at Regelrådet har «avdekket at mange av utredningene er gjenstand for altfor korte høringsfrister og at 78 prosent av høringer i fjerde kvartal 2024 bryter med anbefalingen om en høringsperiode på tre måneder.»

Trøen trekker fram viktigheten av åpenhet og muligheter for å bli hørt i et sterkt demokrati:

«På Stortinget ivaretas dette hver eneste dag, gjennom muntlige og skriftlige høringer i saker som er til behandling og gjennom at vi som folkevalgte har en åpen dør for å få innspill og møte innbyggere og samfunnsaktører som har noe på hjertet. Det er derfor svært bekymringsfullt at statsministerens regjering ser ut til å nedprioritere både god saksbehandling i regjeringen og innbyggere/næringslivets mulighet til å uttale seg om saker som er til behandling.»

Erkjenner viktigheten

Finansminister Vedum svarte i går på vegne av statsministeren, og Vedum erkjenner i sitt svar viktigheten av gode utredninger og inkluderende høringsprosesser.

«Jeg merker meg at Regelrådet registrerte mange høringssaker med svak utredningskvalitet i 2024. Det betyr ikke nødvendigvis at utredningskvaliteten generelt har blitt dårligere.», skriver Vedum i sitt svar.

Han forklarer at regjeringen arbeider systematisk med å forbedre rammeverket gjennom utredningsinstruksen, og at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvar for kompetansetiltak og veiledning i den forbindelse.

Han nevner blant annet at DFØ nylig har oppdatert utredningsinstruksen og veilederen til den. Han trekker også fram DFØs statusmålinger som han understreker er bredere enn Regelrådets undersøkelser, som bare tar opp utredninger som har konsekvenser for næringslivet.

Er det blitt bedre med årene?

DFØs siste statusmåling er fra 2020 og i den konkluderte direktoratet med at «utredningskvaliteten i staten ikke har blitt bedre siden vi fikk ny utredningsinstruks i 2016. Svake beslutningsgrunnlag kan føre til sløsing med fellesskapets ressurser. Både departementer og underliggende virksomheter bør derfor spørre seg hva vi kan gjøre for å heve kvaliteten på framtidige utredninger.»

Det var altså ikke blitt bedre utredningskvalitet mellom 2016 og 2020. Nå er en ny måling snart ute, og Vedum skriver at denne vil gi grunnlag for nye forbedringstiltak.

Vedum nyanserer Regelrådets funn ved å sitere rådets leder, professor Gry Agnete Alsos, som påpeker at variasjoner i resultatene mellom år kan være tilfeldige, og at det generelt har vært en gradvis forbedring i utredningskvaliteten.

Alsos sier til Økonomi24 at «Generelt er vårt inntrykk at det har skjedd en gradvis forbedring av utredningskvalitet, blant annet fordi utredningsinstruksen har blitt bedre kjent. Men det er fortsatt variasjoner. Gode utredninger krever at gode fagmiljøer engasjeres og at de får rimelige rammebetingelser for jobben.»

Vil nedlegge rådet

Regelrådet er ellers et organ som Vedum har gått inn for å nedlegge. Vedum har åpent harselert med Regelrådet, og partikollega Geir Pollestad har sammenlignet det med komisketsjen «Supperådet»

I sitt alternative budsjett for 2022 sa partiet at det ville avvikle Regelrådet, og dermed spare 8 millioner kroner

Angående korte høringsfrister viser Vedum forståelse for bekymringen, men påpeker at enkelte departementer kan ha gode grunner for korte frister. Han nevner også at pandemien førte til behov for rask saksbehandling. Avslutningsvis henviser han til data som viser at korte høringsfrister har vært et vedvarende fenomen i forvaltningen de siste 15 årene, altså før han kom inn i regjering.