
Helseminister Jon Christian Vestre utnevnte Gunnar Bovim til nok et verv i det offentlige Norge. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet.
Et verv for mye?
Er det et problem for en leder av et offentlig utvalg at han kjenner sektoren han skal utrede godt, og har for mange verv i denne sektoren?
Regjeringen satte nylig ned et nytt Helsereformutvalg som skal utrede og foreslå nye modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av helse- og omsorgstjenestene i Norge. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterte utvalget som et nødvendig skritt for å skape en sammenhengende og integrert helsetjeneste, men utnevnelsen av professor Gunnar Bovim som utvalgsleder har skapt betydelig kontrovers.
Bakgrunnen for reformen
Vestre begrunnet behovet for reform med flere utviklingstrekk: en aldrende befolkning, endrede forventninger til tjenestene og et strammere arbeidsmarked. Mange kommuner og sykehus har allerede rekrutteringsutfordringer, samtidig som pasienter, pårørende og helsepersonell opplever at tjenestene ikke henger godt nok sammen.
"Alt peker i samme retning: Det er behov for endringer," sa Vestre, som understreket at målet er å gjøre møtet med helse- og omsorgstjenesten sømløst. "Skillelinjer, siloer og sementering må bort." Regjeringen har allerede igangsatt "Prosjekt X" med utprøvinger av nye måter å organisere helsetjenester på, og det nye utvalget skal bygge videre på dette arbeidet.
Utvalget har fått et bredt mandat som åpner for en grundig gjennomgang av hele helse- og omsorgssektoren, med rapportfrist 1. november 2026.
Skarp kritikk fra helsejournalist
Helsejournalist og kommentator Anne Hafstad rettet hard kritikk mot utnevnelsen i en kronikk. Hun beskrev seg selv som "overrasket og skuffet" og sa at hennes tillit til Vestre og utvalget "gikk fra høyt til nullpunktet på et øyeblikk." Spesielt var hun skuffet over at regjeringen utnevnte Gunnar Bovim til leder av utvalget. Hafstad er en svært erfaren redaktør og journalist innenfor helsesektoren, og en innflytelsesrik kommentator.
Hafstad understreket at kritikken ikke gjaldt Bovims kompetanse - hun anerkjente at han er "flink, svært kompetent og har bred erfaring." Problemet var heller hans omfattende vervsportefølje og potensielle rollekonflikter. Hun argumenterte for at valget av Bovim ville være "en rød klut for mange aktører i Helse-Norge" som Vestre var avhengig av å få med seg.
Bovims omfattende vervsportefølje
Bovim har, i tillegg til sin fulltidsstilling ved NTNU, åtte ulike styreverv og et eget enkeltpersonforetak. Han er styreleder i syv av organisasjonene, inkludert:
- Oslo universitetssykehus HF
- Helseplattformen AS
- Norges forskningsråd
Hafstad pekte spesielt på problematikken rundt hans lederskap i Oslo universitetssykehus og Helseplattformen AS. Oslo universitetssykehus har vært preget av konflikter, mens Helseplattformen beskrives som "nærmest en skandale i seg selv." Hun stilte spørsmål ved hvordan man kunne stole på at Bovim ikke ville bruke muligheten til å "redde stumpene" for Helseplattformen når utvalget skulle vurdere digitale løsninger.
Habilitetsspørsmål og kapasitet
Hafstad uttrykte forundring over at Bovim ikke selv så problematikken med å påta seg nok et stort oppdrag. "Døgnet har vel uansett bare 24 timer også for Gunnar Bovim?" spurte hun, og pekte på at "lysten på makt og innflytelse trumfer åpenbart hensynet til saken."
Bovim opplyste at han skulle frikjøpes fra NTNU for å bruke tid som utvalgsleder, men kritikerne stiller spørsmål ved om dette er tilstrekkelig gitt hans øvrige forpliktelser.
Fotfeste på begge sider
Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helsedepartementet forsvarte i en debatt på Dagsnytt 18 utnevnelsen av Bovim med tre hovedargumenter. For det første hadde Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen, og departementet mente konklusjonene fra dette arbeidet måtte ligge til grunn også for det nye utvalget , selv om han erkjente at kritikken av kommisjonen måtte tas inn i det nye arbeidet.
For det andre fremhevet Bekeng at Bovim har "fotfeste både i forskningssiden og sykehussiden," noe som ansees som viktig siden kunnskapssektoren vil være sentral når utvalget skal utvikle ulike modeller. Det tredje argumentet var Bovims internasjonale erfaring fra et dansk utvalg som hadde gjort lignende arbeid med å utrede organisasjonsmodeller - arbeid som ikke tidligere var gjort i Norge.
Den forrige kommisjonen
Senterparti-politiker og tidligere statsråd Kjersti Toppe sluttet seg til kritikken og uttalte at Bovim har "liten legitimitet i tjenesten" basert på reaksjonene på Helsepersonellkommisjonen han tidligere ledet. Hun viste til at kommisjonens premiss om at man ikke skulle øke årsverk i helsetjenesten fordi det trengtes folk i andre næringer, var blitt grundig kritisert av blant annet Erling Holmøy i SSB, og at flere helsefolk skrev en motrapport.
Vi har tidligere skrevet om hvordan Bovims tidligere arbeid i Helsepersonellkommisjonen kan ha vært preget av interessekonflikter. Tre sentrale medlemmer av kommisjonen var professorer ved universiteter med sterke forskningsmiljøer, og kommisjonen foreslo nettopp å opprette flere doktorgradsplasser og et stort forskningsprogram på 500 millioner kroner årlig i ti år - totalt 5 milliarder kroner.
Kommisjonen ignorerte konsulentrapporter fra Menon og Rambøll som konkluderte med at det allerede finnes mye tilgjengelig teknologi som kan implementeres uten store investeringer. I stedet valgte kommisjonen å anbefale massive investeringer i ny forskning på teknologiske løsninger - noe som ville komme universitetene til gode.
