Sosialdemokrater kutter i byråkratiet

Den danske regjeringen foreslo tidligere i år å nedlegge alle landets arbeidsformidlinger, såkalte JobCentre. På denne måten vil man spare tre milliarder kroner. Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommune slik at de kan organisere arbeidsformidlingen slik de selv vil. Regjeringen kaller det danske arbeidsformidlingssystemet en av verdens dyreste ordninger.

Dette er en reform som har vært på gang i flere år, og regjeringen Frederiksen sa allerede i 2022 at de ville nedlegge sentrene, og de har fått støtte fra flere opposisjonspartier og eksperter. Ekspertene som utredet systemet kritiserte det for å ha for mange krav til brukerne og saksbehandlerne, og generelt for å ha for mange prosesskrav. Hvis sentrene legges ned, kan det potensielt bety at 3500 saksbehandler-jobber blir fjernet.

Politisk sentralstyring

I Storbritannia er det atskillig større endringer, hvor Labour-regjeringen har satt i gang flere store reformer i offentlig sektor. Sentralt i denne reformagendaen står nedleggelsen av NHS England og en større effektiviseringsprosess i statsforvaltningen.

Helseminister Wes Streeting har annonsert en reorganisering av NHS som vil fjerne 10.000 stillinger blant annet for å frigjøre midler til frontlinjetjenester.

Målet er å sette Helsedepartementet og politikerne i førersetet for NHS, samtidig som man sparer hundrevis av millioner pund som kan brukes bedre på leger, sykepleiere og forbedret pasientbehandling. Streeting har uttrykt frustrasjon over NHS Englands tilsynelatende manglende evne til å forbedre ventetider, effektivisere sykehusene og redusere overforbruk. Han ønsker å gjøre slutt på mikrostyring fra en armlengdes sentralmyndighet og gi sykehus og lokale helsemyndigheter makt til å ta egne beslutninger om forbedringer.

Høyrisiko og skandaløs.

Endringene forventes å ta to år, spare opptil 500 millioner pund og føre til en halvering i størrelsen på det fusjonerte Helsedepartementet og NHS England, som til sammen har 19.000 ansatte. Imidlertid har det kommet advarsler om at reformforsøket kan risikere å binde helsevesenet opp i et kostbart og tidkrevende byråkrati.

Fagforeninger har uttrykt bekymring over kunngjøringen. Unison hevder at det har "etterlatt NHS England-ansatte rystet" og beskriver håndteringen som "intet mindre enn skandaløs." Den britiske legeforeningen (BMA) beskriver det som et "høyrisikotrekk fra regjeringen" og advarer om at dette ikke må bli en distraksjon fra de kritiske oppgavene med å håndtere bemanningskrisen, redusere ventelister og gjenopprette familielegen.

Prosjekt motorsag

Parallelt med NHS-reorganiseringen utvikler regjeringen en radikal plan for statsreform. Guardian rapporterer at regjeringen utarbeider planer som inkluderer en innstramming av "quangos" (halvoffentlige organer) og tusenvis av flere kutt i statsforvaltningen. Forslag om å omstrukturere NHS England, med kutt i hele team for å spare penger og unngå duplikasjon, kan bli replikert på tvers av en rekke armlengdes organer som for tiden bruker rundt 353 milliarder pund av offentlige midler.

En tankesmie med tette bånd til regjeringen, Labour Together, har utviklet forslag under navnet "Project Chainsaw" - en eksplisitt referanse til Elon Musks bruk av motorsag som symbol på kontroversielle kutt i Donald Trumps administrasjon. Starmer har bedt sitt kabinett om å slutte å "outsource" beslutninger til regulatorer og quangos og ta mer ansvar for egne departementer.

Forventninger om ytelse

Regjeringen planlegger en reorganisering av mer enn 300 quangos - inkludert NHS England - som til sammen sysselsetter nesten 300.000 mennesker. Under planene kan underytende tjenestemenn få insentiver til å si opp, og høyere tjenestemenn vil få lønn knyttet til prestasjon. Ordningen er del av en bredere effektiviseringsprosess, med forventninger om kutt i mer enn 10.000 stillinger i statsforvaltningen.

I en separat artikkel bekrefter finansminister Rachel Reeves at statens driftskostnader vil kuttes med 15% innen utgangen av tiåret. Hun understreker at besparelsene vil gjøres i backoffice og administrative roller, ikke i frontlinjetjenester. Reeves sier at størrelsen på statsforvaltningen økte "enormt" under Covid og ikke har returnert til pre-pandemi-nivåer.

Ut av London

Cabinet Office-minister Pat McFadden har lovet "radikale" reformer av statsforvaltningen, med prestasjonsbasert lønn for ledende tjenestemenn og insentiver for de som ikke møter forventningene til å forlate sine stillinger. McFadden ønsker også å se flere statsansatte arbeide utenfor London "der staten kan få bedre verdi for pengene." Regjeringens planer inkluderer et mål om at én av ti statsansatte skal være i en digital eller datarolle innen fem år.

Fagforeningene har reagert kritisk. Dave Penman, leder for FDA-fagforeningen som representerer høyere tjenestemenn, avviser at skillet mellom backoffice og frontlinjen er "kunstig" og hevder at "ideen om at kutt av denne størrelsen kan leveres ved å kutte HR- og kommunikasjonsteam er for fuglene." Mike Clancy, leder for Prospect-fagforeningen, advarer om at kutt "uunngåelig vil ha en innvirkning som vil bli lagt merke til av publikum."