Faglig motvekt mot falske nyheter

I direktoratene jobber det nesten 80000 personer, og de utgjør den norske statens hovedbase for faglig innsikt og kunnskap. Med nesten 20 ganger flere folk enn departementene kan også fagfolkene i direktoratene være en viktig motvekt til sterke negative utviklingstrekk i samfunnet.

I en ny rapport fra nettopp et direktorat, Direktoratet for økonomistyring og forvaltning, blir viktighetene av at direktoratene er en tydelig stemme utad understreket både av departementene og av direktoratene selv. "Direktoratenes posisjon og faglige rolle blir sett på som en motvekt mot falske nyheter og useriøse eller konspiratoriske innlegg i sosiale medier", skriver DFØ i den ferske rapporten.

På tvers av departementene

Dette er en rolle som man på toppen av regjeringshierarkiet ønsker at direktoratene inntar. Departementene er ifølge rapporten "opptatt av at direktoratene gir offentlig uttrykk for faglige synspunkter, også når de går på tvers av departementets syn. Det blir sett på som en forutsetning for at å kunne ha en kunnskapsbasert samfunnsutvikling."

Flere av direktoratslederne deltar aktivt i den offentlige debatten, blant annet gjennom Arendalsuka og avisdebatter, heter det i rapporten. Og vi vet at direktører som Hans Christian Holte i NAV, Elisabeth Sørbøe Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politidirektør Benedicte Bjørnland er kjente ansikter og stemmer i debattprogrammer på TV og radio.

Politidirektøren deltok blant annet på Arendalsuka i fjor med en oppfordring til å tørre å snakke om «at innvandrerungdom er overrepresentert i kriminalstatistikkene.»

Og NAV-direktør Hans Christian Holte satte fingeren på mulighetene og dilemmaet i rollen sin da han på LinkedIn skrev dette om sitt eget debattinnlegg med tittelen «Er arbeidslinja blitt et skjellsord?»: «Det er jo litt skummelt for en fagbyråkrat å kaste seg inn i den offentlige debatten om et så politisert begrep som #arbeidslinja. Men da Altinget.no spurte, fant jeg at jeg gjerne vil få fram hva jeg mener er en konstruktiv (og forhåpentligvis politisk nøytral) tolking av begrepet i det praktiske arbeidet i NAV»

Uavhengighet gir synlighet

Rapporten fra DFØ viser at det stor variasjon i hvor aktive direktoratene og deres direktører er. Denne variasjonen henger sammen med både med rollen og med personlig stil:

"Noen er opptatt av å holde en svært lav profil i media, mens andre ser det som en naturlig del av den faglige rollen å være aktiv i debatter. Direktorater med stor grad av faglig uavhengighet, som for eksempel Konkurransetilsynet og Datatilsynet, har i kraft av sin uavhengighet stor frihet til å delta i den offentlige debatten. Men det er også mange andre eksempler på at direktoratsledere skriver innlegg i media og formidler faglig kunnskap på ulike arenaer."

Politisk betente områder

Direktoratenes fagfolk sitter ofte på den beste kunnskapen som finnes på sine ulike områder, og denne innsikten gjelder også om hvilke områder det er greit for dem å uttale seg offentlig om, og hvilke de skal holde seg unna:

"Det blir vist til at direktoratenes synlighet i det offentlige rom avhenger av hvor politisk et område er, og at det her er store forskjeller mellom sektorene. Eksempelvis er helse et fagområde som blir sett på som langt mindre politisk enn energiområdet. Det er en utbredt oppfatning at det er vanskeligere for direktoratsledere å delta i det offentlige ordskiftet på områder som er politiske."

Utadrettet

I tillegg til å delta i samfunnsdebatten, er mange direktorater opptatt av å være informasjonskilde for kommuner, statlige virksomheter, media og allmennheten. Denne rollen ivaretar direktoratene gjennom å legge fram rapporter, statistikk, kunnskapsoppsummeringer og faglige veiledninger på sine nettsider.

Men også her varierer rolleforståelsen. Mens noen direktorater ser dette som sin hovedoppgave, mens andre ikke prioriterer dette. Ifølge rapporten er Politidirektoratet et av disse direktoratene.

"Mye av deres faglige rolle er knyttet til å formidle beste praksis til de ulike delene av etaten. Dette handler mer om styring og oppfølging av egen virksomhet, enn om å være kompetanseorgan for andre offentlige virksomheter, næringsliv eller innbyggere."

Vanskelig å gi råd

Samtidig som direktoratene oppfatter seg som en viktig stemme i samfunnet, synes mange av dem det er vanskelig å gi råd til departementene og regjeringen:

"Ikke bare nyere direktorater, men også de mer erfarne, opplever usikkerhet i hvor langt de kan gå som faglig rådgiver overfor eget departement. Flere gir uttrykk for at det er vanskelig å formulere tydelige, faglige råd. Å gi gode, faglige råd med anbefalinger om hva som vil være riktige tiltak på rett nivå, på politisk betente områder, oppleves som særlig utfordrende. Hva gode, faglige råd skal bygge på, er heller ikke like opplagt for alle ansatte i et direktorat. De færreste har departementserfaring og bevisstheten om hvordan kunnskap brukes i departementets arbeid varierer."

En av årsakene til at noen er tilbakeholdne er den velkjente byråkratsykdommen redselen for å gjøre feil.

"Enkelte direktoratsledere viser til at de kan bli redde for å gjøre feil og at det kan føre til at de blir for forsiktige i den faglige rollen. Andre innrømmer at direktoratet sliter med å ha selvtillit nok til å kunne svare på alt de blir spurt om, og at de kommer bakpå i leveransene"