Femdobling av Stortingets oppdrag til Regjeringen

Antallet stortingsvedtak som instruerer regjeringen om hva den skal gjøre, er femdoblet i den siste stortingsperioden. Slike detaljerte vedtak om nye oppgaver kan føre til en vekst i antall ansatte og etater noe som kan gjøre det vanskelig for regjeringen å framstå som en reformator og forenkler av byråkratiet.|Antallet stortingsvedtak som instruerer regjeringen om hva den skal gjøre, er femdoblet i den siste stortingsperioden. Slike detaljerte vedtak om nye oppgaver kan føre til en vekst i antall ansatte og etater noe som kan gjøre det vanskelig for regjeringen å framstå som en reformator og forenkler av byråkratiet.

Dette er en versjon av en kronikk i Aftenposten: Hvem skaper byråkrati Antallet anmodningsvedtak har eksplodert i den siste stortingsperioden. Samler vi tallene for de to stortingssesjonene før og de to sesjonene etter regjeringsskiftet viser tallene økning fra 58 til 274 anmodningsvedtak hvor Stortinget pålegger Regjeringen en oppgave. Dette er nesten en femdobling fra de to siste periodene med Stoltenberg-regjeringen. Slike anmodningsvedtak kommer på alle politiske felt og er ofte svært detaljerte. Anmodningsvedtak dreier seg nesten alltid om at regjeringen blir bedt om å utrede, vurdere, opprette eller etablere et tiltak eller et organ. Det Stortinget anmoder om må Regjeringen følge, og så snart som mulig.

Nyetableringer

Hvert år sendes et regnskap fra Regjeringen til Stortinget i form av en Stortingsmelding. Her står hvilke anmodningsvedtak Stortinget har fattet, og hva Regjeringen har gjort med dem. I denne meldingen er det også statistikk som viser utviklingen i mengden av slike anmodningsvedtak. (Stortingsmelding 15:2015-2016)  I 2010-11 sesjonen var det 7 slike vedtak, mens det i 2014-15 sesjonen var 192 anmodningsvedtak. I sesjonen 2014-15 handlet mange om dem om at det etableres noe nytt: "Stortinget ber regjeringen senest i løpet av 2016 etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer." Nesten like ofte kommer det pålegg om å kontrollere noe:  "Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for at skattemyndighetene intensiverer kontrollen med transportnæringen for å hindre skatteunndragelser og ytterligere konkurransevridning til fordel for utenlandske transportører." Slike vedtak får som konsekvens at Regjeringen og forvaltningen selvfølgelig må bruke ressurser på det Stortinget har bestemt, og ofte vil det si å øke bemanningen.

Les også:Nye feil om byråkrativekst

Stortingspresidenten grep inn

Denne femdoblingen av antallet anmodningsvedtak skyldes hovedsakelig at vi nå har en mindretallsregjering og at Stortinget derfor har et helt annet grep om regjeringen enn tidligere. Opposisjonen og regjeringens samarbeidspartier har fått mye større innflytelse. Stortinget følger opp politiske initiativ, krav og ambisjoner som ofte er formidlet gjennom en iherdig presse som avdekker mangler og behov. Ofte er også lobbyister ivrige aktører overfor Stortingsrepresentanter som tar krav og ønsker videre til sine respektive komiteer. Sist gang denne situasjonen oppsto var under mindretallsregjeringen Bondevik. I 2003 var det også en sterk vekst i antall anmodningsvedtak, og da gikk Stortingspresident Jørgen Kosmo ut og ba de folkevalgte om å skjerpe seg. Kosmo sendte da et brev til alle stortingsrepresentantene og ba om at slike vedtak ble redusert: «- Det er et urovekkende trekk i tiden. Problemstillinger og saker kommer raskere enn vi har vært vant til. Politikerne føler de må ta initiativ, og konkurrerer om oppmerksomheten» sa Kosmo til VG. (VG 8.3.2004) Også utvalget som utredet Stortingets kontrollfunksjon i 2004, Frøiland utvalget, var skeptisk til Stortingets instrukssjonsiver. De fant en stor kategori vedtak med «bindende pålegg i enkeltsaker av til dels detaljert og forvaltningspreget karakter, på en måte som reiser spørsmål om dette er hensiktsmessig og forsvarlig.»

Stortingets regjereri

Såkalt Stortingsregjereri reiser viktige prinsipielle spørsmål om maktfordelingen mellom den lovgivende og den utøvende makt. Slike spørsmål blir oftest satt på spissen når Stortingets flertall klart forsøker å endre retning i den politikken som regjeringen fører. Og i dagens situasjon kan spørsmålet om retning være et spørsmålet om det virkelig er en avbyråkratiserings og effektivitets politikk regjeringen fører. Denne regjeringen har satset sterkt på forenkling av offentlig forvaltning og forbedring av offentlige tjeneste, og ikke minst på avbyråkratisering av måten staten og kommunene opererer. Dette er en av regjeringens fremste profileringssaker. Men som økningen i antall anmodningsvedtak viser, er veksten i byråkratiet forårsaket fundamentale og kompliserte prosesser i vårt demokrati som en regjering selvfølgelig ikke styrer alene.