Finansrådens kollektive handling

Lars-Henrik Myrmel-Johansen blir ny finansråd når den nåværende departementsråden i Finansdepartementet Hans-Henrik Scheel fratrer 1 august.

I mediene har refrenget omkring denne stillingen vært at det er landets mektigste byråkratstilling. Den øverste administrative lederen i det mektigste departementet, konkurrer om tittelen som landets mektigste byråkrat med regjeringsråden, altså departementsråden ved Statsministerens kontor. Et kontor den nye finansråden kjenner godt.

Myrmel-Johansen kommer fra stillingen som ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor, og har tidligere vært avdelingsdirektør i Finansdepartementet, ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet og interimsdirektør for Difi (Direktoratet for forvalting og IKT). Han er utdannet ved blant annet London School of Economics hvor han tok en doktorgrad.

Fortreffeligheten til kollektiv handling

I sin doktoravhandling  undersøkte Myrmel-Johansen incentiver for videreutdanning av medarbeidere i fire norske bransjer. Fokuset var forholdet mellom kollektive initiativ fra arbeidsgivere og individuelle behov for slik videreutdanning. Han argumenterte enkelt sagt med at både kollektive initiativ fra bedriftene, statlige incentiver og individuelle ønsker hadde stor betydning for effekten av slik utdanning.

I avhandlingen bruker han det som kalles collective action theory, som han fremhever som den beste måten å forklare bedrifters, institusjoners og markeders oppførsel. "Collective action theory, despite the shortcomings discussed earlier in the chapter, is particularly valuable because it manages to capture individual employers’ actions, institutions and markets, and the interaction between these."

Så da vet vi hvilken teoretisk retning Finansdepartementet vil ledes etter i årene framover. Noen store forandringer blir det vel ikke, siden collective action ligner mistenkelig på det gode gamle trepartssamarbeidet.

                           Har du kommentar eller tips om denne saken? Skriv til oss redaksjonen@statogstyri...

Erfaren byråkrat

Da han fikk stillingen ved statsministerens kontor i 2016 skrev Stat & Styring om hans erfaring som byråkrat:

Han ledet sammenslåingen av IKT og forvaltningsavdelingene i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2009 (den gang det het Fornyings- og administrasjonsdepartement). Han var også direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT da dette ble etablert i 2009. Han har med andre ord hatt hånd om vesentlige prosesser som har med stat og styring å gjøre.

Myrmel-Johansen har gitt uttrykk for holdninger som er så typiske for såkalt public service motivation som det kan få blitt. Dette begrepet er blitt stadig viktigere i forskningen på offentlig administrasjon, både med hensyn til rekruttering og effektivitet. Det er et av de raskest voksende forskningsfeltene i statsvitenskapen, og et av hovedfunnene fra forskningen er at det er vesentlige forskjeller i verdiene til folk som arbeider i privat sektor og i offentlig sektor.

Da han i 2006 sluttet i konsulentselskapet McKinsey for å begynne i departementet, sa Myrmel-Johansen dette om sin begrunnelse for å flytte:

– Det er først og fremst spennende arbeidsoppgaver i departementet. Jeg opplever å gjøre noe som er viktig for samfunnet.1