Er det mulig å være modigere i å jobbe oppover, påvirke eierdepartement og politikere? spør Ingrid Mørk i Direktoratet for økonomistyring og forvaltning.
Staten henger etter
Dersom Norge skal komme nærmere en bærekraftig fremtid må statsforvaltningen gjøre sin del av jobben. Mens næringslivet allerede er godt i gang med å tilpasse seg EUs omfattende bærekraftskrav, ser det ut til at statsforvaltningen henger etter. Det er på tide å se seg i speilet og ta skikkelig tak for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser.
Av Ingrid Mørk – Seniorrågiver i Direktoratet for økonomistyring og forvaltning
Med mange års erfaring med utviklingsarbeid i statsforvaltningen har jeg knadd bærekraftstematikken med denne sektoren for øyet. Under skisserer jeg fire råd for å komme rett ut fra hoppkanten og gjøre bærekraftsarbeidet til mer enn rapportering.
Status på bærekraftsarbeidet i statsforvaltningen
Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp med 55% innen 2030 gjennom Parisavtalen, samt 2030-agendaen som medlemsland i FN. EUs grønne giv har satt fart på bærekraftsarbeidet i Norge, spesielt i næringslivet. Bærekraftsrapporterings-direktivet (CSRD) krever at norske selskaper gjennomgår organisasjonen grundig innen tema relatert til bærekraft. Hva så med statsforvaltningen?
En undersøkelse gjort av Oslo Economics for de sentrale partene i staten[1], viser at virksomhetene i staten har lite informasjon om eget miljøfotavtrykk og at dette er en barriere for å jobbe effektivt med tiltak som har målbar effekt og kan evalueres. Fra 2024 skal alle statlige virksomheter jobbe systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk, etter fellesføring fra departementene. Arbeidet skal være basert på en vesentlighetsanalyse. Skal vi få til endringen som etterspørres må arbeidet være basert på kunnskap og vi må følge opp at tiltakene virker.
Bærekraftsarbeid omfatter, i tillegg til klima og miljø, også sosiale og økonomiske dimensjoner. Det handler om å sikre rettferdighet, likestilling, og gode arbeidsforhold, samt å fremme økonomisk vekst som ikke går på bekostning av miljøet. På disse områdene bør statsforvaltningen gå foran og etterstrebe å være best i klassen. Dersom vi ikke tar grep, kan det gå ut over befolkningens tillit. En OECD-undersøkelse fra 2022 viste at befolkningen har høy grad av tillit til norsk offentlig sektor, men mange mener vi ikke gjør nok for å møte fremtidige samfunnsutfordringer[2]. Bærekraft er en slik utfordring. Hvordan kan vi vise at vi er tilliten verdig?
Hvordan jobbe helhetlig med bærekraft i statsforvaltningen?
Statsforvaltningen blir ikke møtt med de samme kravene som næringslivet fra EU, men næringslivets grundige tilnærming kan være til inspirasjon. Å starte opp et bærekraftsarbeid bør innebære en helhetlig tankegang og være koblet opp til virksomhetens samfunnsoppdrag og strategi.
- Start med en god vesentlighetsanalyse: I en vesentlighetsanalyse ser man både på hvilke bærekraftsutfordringer virksomheten bidrar til, og hvordan utviklingen av relevante områder i samfunnet påvirker og kan komme til å påvirke virksomheten fremover. I tillegg kobles sentrale interessenter på, for å si hva de mener er det viktigste virksomheten skal sette søkelys på.
En vesentlighetsanalyse gir anledning til å starte arbeidet med bærekraft helhetlig, finne relevante tiltak og å sette gode mål. Dette er ikke et arbeid som kan eies av et styringsmiljø, HR eller kommunikasjonsmiljø alene. Ved å involvere toppledelsen i arbeidet med analysen kan virksomheten sikre riktige målsettinger og prioriteringer i arbeidet med bærekraft.
En grundig vesentlighetsanalyse bidrar til at tiltakene på bærekraftsområdet blir tilpasset kjernevirksomheten. Hva vil det være spesielt viktig for akkurat vår virksomhet å legge vekt på, gitt vårt samfunnsoppdrag og mandat? Vesentlighetsanalysen gir mulighet til å vurdere hvilke tiltak som kan settes i gang på kort og lang sikt. Hva virksomheten har av kapasitet og kompetanse til å sette i gang, vil være viktige vurderinger. Siden sentrale interessenter kobles på i prosessen, gir arbeidet også mulighet for en tettere dialog med sentrale målgrupper i befolkningen, virksomheter man samarbeider med og eget departement. - Vurder virksomhetsinterne forhold: Hvilke interne prosesser, prosedyrer eller policyer kan justeres for å imøtekomme målene som settes på bærekraftsområdet? Ved å vurdere interne forhold kan virksomheten finne tiltak som kan iverksettes relativt enkelt og skape engasjement internt. Tiltakene kan handle om reiser, rekruttering og mangfold, tilrettelegging, goder til ansatte eller kompetanseheving. En del av arbeidet bør også omhandle hvordan målene skal ivaretas i ulike styringsparametere og hvordan bærekraftsarbeidet skal organiseres i virksomheten.
I vurderingen av virksomhetsinterne forhold vil både støttefunksjoner som styring, økonomi og HR, samt tillitsvalgte være gode samarbeidspartnere. Hovedavtalens intensjonskapittel har et eget formål om bærekraft. Her står det blant annet at «Bærekraft skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse …»[3] Mange ansattorganisasjoner har også veiledning for tillitsvalgte på bærekraftsområdet. Her er det bare å sette i gang! - Bruk innkjøpsmakten: Anskaffelsesundersøkelsen fra 2024 viser at det er fremgang når det gjelder å ha en klimavennlig anskaffelsespraksis i statsforvaltningen. Samtidig henger statlige virksomheter bak både kommuner og fylkeskommuner knyttet til å ha fastsatt konkrete mål og tiltak for å redusere klima og miljøbelastningen fra anskaffelser.[4]
Effekten av grønne og bærekraftige innkjøp må måles og etterspørres fra ledelsen for at vi skal kunne se verdien av tiltakene vi setter i gang. Ved å vurdere grundig hvilke krav og kriterier som skal stilles til leverandørene for å nå ønskede mål og følge dem opp, kan vi se konkrete forbedringer på egne utslipp.
Klima og miljø skal nå vektes 30 prosent i alle offentlige innkjøp, men bærekraft handler om mer enn dette. Innkjøpsfunksjonen kan også bidra til å fremme sosiale og økonomiske bærekraftsmål. For eksempel kan man stille krav til leverandørene om lønns- og arbeidsvilkår, menneskerettigheter, universell utforming og økonomisk ansvarlighet. Det er mye hjelp å få på alle bærekraftsområder fra både fra egne innkjøpsmiljø og fra fagdirektorat, som DFØ. Bruk kompetansen som finnes! - Vær offensiv i arbeidet med bærekraft: De ulike virksomhetene i statsforvaltningen er styrt av samfunnsoppdrag og har sine spesifikke roller i det norske samfunnet. I hver virksomhet er det mennesker med spisskompetanse på sine felt, både kunnskap og erfaringer med virkninger av regelverk, ulike praksiser og ordninger.
Min oppfordring er å være offensiv og ta en pådriverrolle innenfor det området man har ansvar for. Ofte kan man høre at noe ligger utenfor vårt mandat, eller dette er ikke vårt oppdrag. Samtidig vet vi at det er handlingsrom innenfor et samfunnsoppdrag. Kan dette benyttes mer aktivt enn i dag til å påvirke omgivelsene i en mer bærekraftig retning? Er det mulig å være modigere i å jobbe oppover, påvirke eierdepartement og politikere? Kan man i større grad utnytte innsikten fagmiljøene sitter på når man skal spille opp forslag til endringer og utvikling på sine fagfelt? Som statsansatt vet jeg at det allerede gjøres mye, og at systemene ikke alltid legger til rette for den endringen vi ønsker. Jeg tror likevel det er mulig å gjøre mer.
Selv om virksomhetene i statsforvaltningen er på vei, er det tydelig at vi har en vei å gå for å at vårt bidrag skal monne i å oppnå bærekraftsmålene. Gjennom fellesføringen er temaet på agendaen, nå har vi mulighet til å vise at vi også tar ansvaret på alvor. Vi som jobber i statsforvaltningen, har en unik posisjon til å påvirke og drive frem endringer som kan ha stor betydning for samfunnet. La oss ta utfordringen og gjøre arbeidet skikkelig, ikke bare for å oppfylle krav, men for å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner.
[1] https://www.regjeringen.no/no/...
[2] https://dfo.no/nyhetsarkiv/oec...