Flere bivirkninger ved målstyring

Sosialpsykologen Adam Galinsky sammenlikner målstyring med dop: Det øker motivasjonen og innsatsen, men kan også forårsake en rekke bivirkninger.|Sosialpsykologen Adam Galinsky sammenlikner målstyring med dop: Det øker motivasjonen og innsatsen, men kan også forårsake en rekke bivirkninger.

- I dag vil jeg snakke om smarte mål. Målstyring er et mektig dop, innledet den amerikanske forfatteren og sosialpsykologen Adam Galinsky under Styringskonferansen 2017 i Oslo. Galinsky var en av hovedtalerne på konferansen som hadde samlet mange hundre statsansatte i regi av Direktoratet for økonomistyring. Direktoratet som er ansvarlig for målstyringssystemet i den norske staten, hadde invitert den amerikanske professoren til å snakke om målstyringens gode og dårlige sider. Galinsky talte begeistret om effekten av å bruke mål, og spesielt det han kalte mål som var spesifikke og fleksible. Dette er en av fire egenskaper som inngår i såkalte smarte mål som han mener har størst positiv virkning. De tre andre egenskapene i slike mål er at de er målbare, aksepterte, fornuftige og tidsbestemte. Professoren ved Columbia Business School sa at målsettinger fungerer både for å fremme motivering, utholdenhet og prestasjoner. Dette er et av de mest dokumenterte resultatene i samfunnsforskningen, sa Galinsky. Men han mente at målstyring også har en rekke sideeffekter som det er viktig å være klar over. Motiveres av rivaler En av de største sideeffektene er at organisasjonen har for smalt fokusområde. For eksempel må mange lærere konsekvent teste elevene sine, og flere mener at slik testing ikke bare minsker den kreative læringen, men også bredden i pensumet. Elevene lærer seg å bli testet. En annen sideeffekt er utnyttelse av systemet. Et kjent eksempel er politiets mål om mindre kriminalitet. I stedet for at politiansatte motiveres til å fange flere kriminelle, tyr de til feilrapportering for å nå målet. Galinsky mener at vi ofte utfører målene våre som konsekvens av oppførselen til våre rivaler. På slutten av 80-tallet ble regelverket endret slik at lønningene til lederne i de største amerikanske firmaene ble offentliggjort, med det målsetting om å redusere deres lønninger. I stedet fikk det motsatt effekt: Lederne begynte nemlig å sammenlikne lønnen sin med lederne i konkurrerende bedrifter. – Målene har ofte en tiltenkt effekt, men får også utilsiktede sideeffekter. Som at det oppstår hyperkonkurranse, forklarer Galinsky. Målstyring kan gi risikoatferd I tillegg til smalt fokus, utnyttelse av systemet og hyper-konkurranse, kan en annen konsekvens av målstyring være risikoatferd. Hvis en bedrift ikke kan oppnå målene sine ved vanlig atferd, vil man forsøke å strekke målene. - Ofte setter man seg for ambisiøse mål, noe som er risikabelt. Det gjør at andre parter trekker seg ved forhandlingsbordet. En slik type risikoatferd, ofte i sammenheng med konkurranse, kan forårsake uetisk oppførsel. Da bilfabrikken Ford ble utfordret av billigere og lettere biler fra japanske konkurrenter, satte de seg et mål om å produsere biler lettere enn 2000 pounds, til under 2000 dollar, innen 25 måneder. Underveis i prosessen oppstod et problem: bensintanken lå for nærme bakre støtfanger, som potensielt kunne forårsake eksplosjoner. Det ville kostet Ford 11 dollar per bil å løse problemet, men de valgte å heller følge målet. Konsekvensene ble fatale: 500 dødsfall, over hundre søksmål og 1,5 millioner biler som måtte tilbakekalles fra markedet. - Nøkkelen er å sette seg noen verdier som målene ikke skal overskride. Etter at man har nådd målet, bør man reflektere over hva man har oppnådd. Sett prinsipper til verdiene, og gi straff dersom grensene krysses, sier Galinsky. Hans siste råd handler om å unngå at målstying forvandles til et rusmiddel: - Bruk en strategi som alle, både oppe og nede i hierarkiet, følger. Se på eksempler fra historien. Vær bevisst på at alt har en nedside, også i tilfellene der man oppnår målene sine.