Født til jobben

Nye folk

Sjelden har beskrivelsen født til jobben vært mer treffende. Ihvertfall ikke for en embetskvinne, som den nye direktøren i Datatilsynet.

Line Coll har vært opptatt av Datatilsynets kjerneområder helt siden hun var ung juss-student. Hun skrev sin masteravhandling i rettsvitenskap om Innsyn i personopplysninger i elektroniske markedsplasser i 1999. Den gang var hun også vitenskapelig assistent på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, så det var tydelig at hun både var et stort talent og samtidig hadde en sterk interesse for fagfeltet som hun kom til å jobbe med hele livet.

Teknologisk oldtid

At hun har fulgt med personvernfeltet siden internettets oldtid kom fram i masteravhandlingen hennes, hvor hun tar utgangspunkt i juristenes standard-nordmann herr Ås sine opplevelser med fordums teknologi.

Hun beskriver et eksempel på hvordan personvern trues allerede av datidens teknologi:" Etter å ha "surfet på nettet" og kjøpt en CD fra "CD-butikken" mottar Peder Ås etter en stund direkte henvendelser via både e-post, telefaks og telefon"

Etter studiene arbeidet Coll som advokat i flere store institusjoner, både Equinor og Oljefondet, men de siste årene har hun vært partner i advokatfirmaet WikborgRein. Det er en posisjon som det ikke er billig å fratre til fordel for en jobb i det offentlige.

Drastisk lønnskutt

Nå tjener riktignok Datatilsynets direktør godt og vel 1 million, det gjorde i hvert fall den forrige direktøren der. Men lønnen til en partner i et av norges aller mest lønnsomme og prestisjetunge advokatfirma kan være vanskelig å matche for en offentlig etat.

Ifølge Advokatbladet hadde Wikborg Reins 52 partnere en gjennomsnittsinntekt på 8.418.005 kroner i 2019, og Line Colls inntekt var på 6 mill.

Sannsynligvis har mulighetene for å påvirke store og viktige samfunnsprosesser vært avgjørende for Colls valg om å heller jobbe på innsiden av systemet, selv om lønnen blir redusert med 5 millioner.

For med denne regjeringens kraftige fokus på at offentlige lederlønninger skal strammes inn, går vi ut ifrå som en selvfølge at hun ikke har fått stort mer enn forgjengeren.