– Folk vil ikke godta redusert helsetilbud

I siste nummer av Stat & Styring fortsetter vi vårt Fritt Ord-støttede prosjekt med å granske kvaliteten i offentlige utredninger. Denne gang ser vi på Helsepersonellkommisjonens utredning: NOU 2023: 4- Tid for handling. 

En artikkel i vår gransking tar for seg metodene og fagligheten i rapporten, og ser blant annet på det fenomenet at det dyreste forslaget fra kommisjonen vil koste 5 milliarder og gå til institusjoner som tre av utvalgets professormedlemmer har sterke relasjoner til.

Og i en annen artikkel ber vi et panel på tre uavhengige eksperter om å se på kommisjonens rapport. Her er et utdrag fra denne artikkelen som starter med kommisjonens påstand om at mengden helsepersonell ikke kan øke.

Har bestemt seg på forhånd

– Det skal veldig mye til for at behovet ikke skal øke, selv om vi tar hensyn til produktivitetsvekst og at de eldre blir friskere for gitt alder fremover. Det skyldes befolkningsutviklingen, at folk blir rikere, og at det blir færre pårørende per omsorgstrengende, sier SSB-forsker Erling Holmøy.

Kommisjonen viser til Holmøys scenarioer i rapporten, men konkluderer med at det beregnede behovet for personell ikke er mulig å realisere. Kommisjonens viktigste anbefalinger at samlet helse- og omsorgsbemanning ikke skal øke vesentlig.

– Dette er en merkelig blanding av premiss og hovedkonklusjon, sier Holmøy. – Når jeg leser rapporten, sitter jeg med følelsen av at de har bestemt seg for dette på forhånd,sier han.

Referansealternativet i Holmøys rapport anslår at etterspørselen etter helse- og omsorgsårsver vil være 83 prosent høyere i 2060 enn i 2019. Kommisjonen mener derimot at effektivisering skal dekke veksten i etterspørsel i stedet for økt bemanning, for å unngå at helse- og omsorgstjenestene stjeler personell fra andre næringer.

– Jeg mener at det er veldig optimistisk å basere seg på en så sterk effektivisering. Ingen er imot å få mer for mindre, men dette får komme som en bonus hvis det slår til, slår Holmøy fast.

Bryter med faglige prinsipper

Holmøy mener også at kommisjonens begrunnelse for å være imot videre bemanningsvekst bryter med prinsippene for god samfunnsøkonomi.

– De sier at sysselsettingen innen helse og omsorg ikke bør øke fordi andre næringer har en slags forrang på arbeidskraften, og at andre næringer ikke vil akseptere økning innen helse og omsorg. Det er en måte å rangere ulike typer etterspørsel og behov på som er langt unna det som er vanlig og akseptert, i hvert fall i samfunnsøkonomifaget, sier han.

Det er en måte å rangere ulike typer etterspørsel og behov på som er langt unna det som er vanlig og akseptert, i hvert fall i samfunnsøkonomifaget.

Erland Skogli i Menon Economics vil gi honnør til Helsepersonellkommisjonen ogutvalgslederen for et solid arbeid.

– De gir en grundig og solid beskrivelse av en situasjon som definitivt trenger mer oppmerksomhet.

De har fått frem et viktig budskap med best mulig kunnskapsgrunnlag. Sammenlignet med mange andre NOU-er er dette bra, sier han.

Skogli ser en betydelig effekt av NOU-en.

– Det har blitt en økt bevissthet om hvor skummelt dette er. Vi ser allerede i vårt arbeid med helsepolitikere og regjering at de legger mer vekt på å utrede hvor mye helsepersonell man trenger ved ulike prioriteringer. Sykehuseiere og departement har allerede fått en større bevissthet om at alt de gjør, må bidra til redusert vekst i helsepersonell, eller i hvert fall at de må vurdere konsekvensene for personellutviklingen. Dette kan være den viktigste konsekvensen av dette utvalgsarbeidet, sier han.

Skogli skulle likevel ønske at utvalget hadde konsentrert seg om løsningsforslagene.

– Problembeskrivelsen er god, men alle har nå skjønt at det blir problemer med kapasitet i helsesektoren, sier han.

Teknologioptimist

Skogli legger seg et sted mellom Erling Holmøys forventning om en nær dobling i sysselsettingen i helsesektoren og Helsepersonellkommisjonen varsel om at sysselsettingen må begrenses mest mulig. Han har bitt seg merke i at rapporten inneholder et kapittel om hvordan man kan stagge etterspørselen etter helsetjenester.

– Veldig mye tyder på at velgerne ikke er helt på det sporet, sier han. – Det er så mange muligheter for fortsatt å forbedre nordmenns liv og helse, så det å stoppe etterspørselsveksten har jeg ikke så mye tro på, sier han.

Skogli mener at utvalget burde gått dypere inn i de tiltakene som gjør at veksten i helsepersonell kan reduseres, og vist hvilke konsekvenser økte investeringer i teknologi og nyearbeidsformer kan få for personellutviklingen.

– Menon har vist i flere sammenhenger at den eksplosive veksten i etterspørselen etter helsepersonell kan løses ved å ta i bruk teknologi og innovasjon for å øke produktivitetsveksten.

I dag har helsevesenet en produktivitetsvekst på maks 0,5 prosent i året. Hvis vi bare øker den til 2 prosent, trenger vi ikke mer helsepersonell frem mot 2060. Dette kunne vært kommunisert bedre i rapporten, sier han

Tror ikke på premisset

Ellen Rabben Svedahl ved NTNU har i forskningen sin blant annet undersøkt hvordan helsepersonell opplever økende arbeidsbelastning.

– Det er fint at kommisjonen prøver å se helsetjenestene som del av et helhetlig samfunn.

Jeg skjønner at det ikke er sikkert at helsevesenet kan prioriteres på topp over alle andre sektorer som trenger personell, og jeg er enig i at vi trolig går tom for folk før vi går tom for penger. Men jeg tror ikke på premisset om at befolkningen kommer til å gå med på å ikke prioritere helsevesenet, sier hun.

Hvis det premisset blir førende, tror hun det vil føre til en fremvekst av private helse- og omsorgstjenester på bekostning av det offentlige helsevesenet.

Noe som Svedahl ser som en stor svakhet ved rapporten, er at den i liten grad omtaler det private helsevesenet.

– Utfordringen med mulig lekkasje av personell til det private er nevnt, men rapporten burde ha inneholdt mer om de mange utfordringene ved at vi lar det vokse frem et privat helsevesen, sier hun.

En av utfordringene er at private helsetjenester per nå ikke registreres, så verken antall årsverk eller mengde og type behandling i private helseforetak finnes i offentlige registre.

– Det gjør det umulig å holde oversikt over omfanget og kvaliteten på disse private helsetjenestene,

i tillegg til at forskningen på registerdata blir vanskeligere. Kommisjonen har heldigvis påpekt at slik registrering bør komme på plass, kommenterer Svedahl.