For lite og for dårlig

Musepiss. Dyr og mislykket. Dette var noen av nøkkelordene som ble hørt da evalueringsbransjen møttes denne uken|Musepiss. Dyr og mislykket. Dette var noen av nøkkelordene som ble hørt da evalueringsbransjen møttes denne uken

Ordene kom fra NAVs kunnskapsdirektør Yngve Åsholt som snakket om hvordan direktoratet som styrer den største utgiftsposten på statsbudsjettet ser på forskningen og evalueringene innenfor sitt felt. Tilstanden var ganske begredelig etter Åsholts mening. Og hans ufiltrerte beretning ble møtt med en viss overraskelse fra evaluatorene i salen. Evalueringsforeningen er en forening bestående av konsulenter som ofte gjennomfører evalueringer av offentlige tiltak og politikk, og brukerne av disse evalueringene i offentlige etater. Denne uken arrangerte de Evalueringskonferanse, med Åsholt som en av mange frittalende foredragsholdere. Åsholt representerer en av de store brukerne av evalueringer og forskning, og han er ikke fornøyd med tilstanden på disse områdene, og heller ikke resultatene av de velferdsordningene hans etat driver. Altfor mange passive  - Arbeids- og velferdspolitikken har over år kun vært moderat suksessfull. Alt for mange nordmenn går på passive ytelser. OECD sier at politikken vår er dyr og mislykket. Det er en ganske hard dom vi får derifra. Om tilstanden til forskningen og evalueringene av tiltakene i arbeids- og velferdssektoren tegnet han et bilde av forskere som ikke var interessert i å gjøre forskningen sin relevant, og evalueringer som var for små til å spille noen rolle for praktikerne som driver tiltakene. - Den triste sannhet er at dette feltet er forskningssvakt. Ressursene som brukes på dette er som musepiss i forhold til det som brukes på f.eks. medisinsk forskning. Hva virker? Først og fremst mente Åsholt at det manglet forskning på hva som virker. Hvilke tiltak er det som fungerer for de ulike brukergruppene i velferds- og sosialsektoren. - Det er veldig lite forskning på hvilke tiltak som virker. Men dette er ikke noe norsk fenomen og det er ikke noe som gjelder bare vår sektor. Vi ser det samme med mange kommunale tjenester, skolesektoren, primærhelse: dette er svake områder forskningsmessig. En av årsakene til dette mente Åsholt var at for mye av forskningen er styrt av forskere. - Tankegangen er: ‘De fikk penger til forskningen sin tidligere, så får derfor får de noe mer nå’. Det har vært altfor lite strategisk retning og kvaliteten har vært for dårlig. Dobbelt effekt  Åsholt fortalte at NAV nå i langt større grad ba om forskning på definerte programområder og lot forskerne bestemme konkrete problemstillinger. Samtidig gikk de inn i tett samarbeid med flere høyskoler om å bygge opp kompetansemiljøer. Han mente det nå var større fokus på hva som virker.  - Nå kan vi dokumentere at noen tiltak er dobbelt så effektive som andre. Denne kunnskapsutviklingen bidrar til kompetanseutvikling som gjør at vi kan ta kunnskapen raskere i bruk. Verdifulle data Bruken av kunnskap, eller manglende bruk av denne, var hovedbudskapet også til Gjermund Lanestedt fra konsulentselskapet Agenda Kaupang. Han mente at det var svært underlig at offentlig sektor bruker så mye penger og ressurser på å samle inn data, som ikke blir brukt. Han påpekte at stortingsmeldinger og andre offentlige dokumenter om IKT- politikken inneholdt minimalt om verdien og bruken av data, data som etter hans mening var noe av det mest verdifulle som fantes i det offentlige systemet. - Vi må prøve å lovfeste oss rundt personvern-lovgivningen slik at vi kan utnytte data bedre. Offentlige virksomheter må kunne bruke data til å fatte beslutninger løpende, hver dag. Ikke bare hvert år.