For sterk kritisk sans
Altfor mange overspiller sin kritiske sans, sier forsker på samfunnssikkerhet. Bakgrunnen er debatten om en mye omtalt forskningsrapport om hvordan utenlandske aktører kan undergrave det norske demokratiet.
Altfor mange overspiller sin kritiske sans og mener å se intensjoner og årsakssammenhenger både her og der. Da er vi rett inn i konspirasjonsteorier, sier sikkerhetsforsker Tor Olav Grøtan.
Han mener debatten om FFI-rapporten viser at vi er sårbare for intern splid. Grøtan er seniorforsker i Sintef Digital og førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.
I et intervju i siste nummer av Stat & Styring er han en av flere eksperter som beskriver noen utfordringer ved å håndtere den typen utfordrende scenarioer som FFI rapporten beskrev.
Må bli bedre rustet
Denne rapporten skapte mye debatt fordi statsråd Sigbjørn Gjelsvik gikk ut med sterk kritikk av at rapporten var preget av forfatternes egne politiske standpunkter.
– Det vi så rundt FFI-rapporten, var en tydelig indikasjon på at vi kan bli mye bedre rustet, sier Grøtan. -Illegalisten i Tromsø var også et apropos til oss forskere om at det vi sår og drøfter av ideer, er interessant for flere.
Her viser Grøtan til arrestasjonen av en mann som PST mener heter Mikhail Valerjevitsj Mikusjin, og som de tror er en russisk spion som hadde infiltrert Universitetet i Tromsø under en falsk brasiliansk identitet.
- Vi kan ikke låse oss inne eller mistenkeliggjøre alle som skiller seg ut, men vi må tåle uenighet. Det er vi bedre til her til lands enn mange andre steder, men vi bør trene oss og bli enda bedre. Mye har blitt snudd opp ned når eksperter ikke lyttes til og kan kritiseres opp og ned veldig fort. Det er bra for demokratiet at folk og grupper som vanligvis ikke høres, kommer til orde i sosiale medier, men for mange tar spillerommet overhånd.
Lett å skape splid
Grøtan det skal lite til for å skape splid i det norske samfunnet:
- Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg har vist oss at det finnes noen lett antennelige saker som gjør at vi kan splitte oss selv. Det trengs ikke påvirkning fra fremmede makter for å skape splid i et samfunn. Samtidig er det digitale rommet en arena der det er lett å nøre opp under mistillit og splid, påpeker han.
– Vi er under påvirkning. Spørsmålet er hvordan vi håndterer det, sier han. I forskningen sin er han spesielt opptatt av digital sårbarhet. Hele det digitale rommet er et åpent samfunn der vi forsøker å påvirke og blir påvirket. Vi er ikke tilstrekkelig klar over hvilken drivkraft som ligger i det digitale rommet, og hvilke interesser og systematiske former for påvirkning som kan ligge der.
Han legger til at det ikke bare er sosiale medier som skal ha skylden for å øke mistilliten i samfunnet.
– Vi er i en situasjon der mange av de mest seriøse diskusjonene ligger bak betalingsmurer. Det er et problem at de seriøse diskusjonene ikke er tilgjengelige. I tillegg synes mainstream media å være mer motivert av klikk enn av saklig debatt.
Tvil om valgresultatet
Oberstløytnant og lærer ved Forsvarets Høyskole Geir Hågen Karlsen bidro i 2019 til rapporten På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning i prosjektet som Tor Olav Grøtan ledet i forbindelse med valget. De analyserte innhold på sosiale, tradisjonelle og alternative medier uten å finne klare tegn på utenlandsk påvirkning.
Samtidig påpekte de at det kunne være særs vanskelig å skille utenlandsk påvirkning fra annen mistenkelig virksomhet på nettet, og at det er nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap på området.
– Hvis det sås tvil om valgresultatet, er det veldig alvorlig. Derfor må vi gjøre nok til at vi er rimelig sikre på å ha oversikt hvis det skjer, sier Karlsen.
Blindsoner om valgpåvirkning
Karlsen påpeker at dagens forskning på valgpåvirkning først og fremst foregår på oppdrag fra Kommunaldepartementet i forbindelse med hvert valg.
– Det gjør at man i realiteten bare jobber med det noen uker før og etter valget. Slike påvirkningsoperasjoner pågår i lang tid, mer eller mindre kontinuerlig. Rundt et valg er det mye større aktivitet i sosiale medier og andre medier, derfor er det vanskelig å oppdage om det er noe nytt og mistenkelig som skjer. I tillegg krever det betydelig kompetanse å gjøre dette skikkelig, og den kompetansen er det vanskelig å bygge opp ved bare å jobbe med det noen måneder rundt hvert valg, sier han.
Han mener det var noen blindsoner i forskningen på valgpåvirkning i 2019 og 2021, spesielt fordi bilder og video er komplisert å analysere.
– Min mening er at det bør brukes mer ressurser på denne forskningen. Demokratiet er verdt de få millionene man prater om for å få gjort det arbeidet, sier han.
