Forenklinger med slagside

Solberg-regjeringens egen liste over forenklingstiltak viser frem mye større besparelser for næringslivet enn for det offentlige.|Solberg-regjeringens egen liste over forenklingstiltak viser frem mye større besparelser for næringslivet enn for det offentlige.

Regjeringen har lagt frem en liste over de viktigste forenklingstiltakene som er gjennomført siden 2013, eller som på vei. Regjeringens egen tallfesting viser realiserte årlige besparelser på nærmere 5,3 milliarder for næringslivet. – Da Erna Solbergs regjering tiltrådte i 2013 var regjeringsplattformen opptatt av å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, skriver Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en nyhetsmelding fra Regjeringen. Regjeringens egne tall viser imidlertid bare frem 43 millioner i realiserte, årlige innsparinger for det offentlige i denne perioden. I tillegg finnes det forenklingsplaner som skal gi en ytterligere innsparing for det offentlige på 345 millioner årlig. Under utvikling På toppen av dette igjen er et par planlagte offentlige gevinster og besparelser tallfestet til totalt 6,5 milliarder over perioder på 10 og 15 år. For de fleste av de 91 tiltakene er det ikke tallfestet besparelser. –  Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og regelverk, fjerne tidstyver, forenkle rutiner, lage digitale selvbetjeningsløsninger og øke valgfriheten for innbyggerne, skriver Mæland. Listen har mange tiltak som allerede er utført, men er også full av prosjekter som er under realisering eller som skal realiseres om noen år, hvor det er noe uklart hvor teoretiske besparelsene er. Realiserte offentlige besparelser Blant det som faktisk er realisert av offentlige besparelser, finner vi blant annet 30 millioner i innsparinger på grunn av forenklede arbeidsprosesser i Statens pensjonskasse (SPK) - dels for SPK og dels for kundene. Nye regler for naturskadeerstatning gjaldt fra og med i fjor, med tilhørende nytt saksbehandlingssystem. Dette gir årlige besparelser på rundt 11 millioner kroner, ifølge regjeringens oversikt. Refusjonsordningen for kommunnenes utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige ble lagt om til et fast tilskudd fra 1. januar i fjor. Fra og med i år vil de relaterte statlige besparelsene  for forvaltning være på 1,8 millioner kroner. På skrytelista utgjør altså de realiserte virkemidlene med gevinst for det offentlige kun en total årlig besparelse på nærmere 43 millioner kroner. Urealiserte offentlige besparelser Flere tiltak på departementets liste skal gi gevinster for det offentlige litt lenger frem i tid. En ekspertgruppe har foreslått kutt i ressursbruken i Forskningsrådets på 80 millioner kroner i året. Regjeringen har fulgt opp med noen tiltak, men det er uklart hvor mye av den foreslåtte innsparingen som er realisert. NAV holder på med digitalisering av foreldrepenger og engangsstønad,som blant annet skal gi automatisert saksbehandling. Foreløpige beregninger viser at prosjektet kan gi 43 millioner kroner i besparelser for NAV – men først fra 2021. Straffesaker og domstoler skal også digitaliseres slik at all saksbehandling skjer elektronisk. Etter at prosjektperioden på seks år er gjennomført, er årlige gevinster av prosjektene beregnet til 47 millioner kroner. En database for statens lokaler kan gi mer effektiv bruk. Én prosent reduksjon i arealet kan redusere utgiftene med rundt 175 millioner kroner årlig, skriver departementet på sin tiltaksliste. – Vi må være opptatt av å bygge et bærekraftig velferdssamfunn der vi forbereder oss på lavere oljeinntekter og en økende andel eldre i befolkningen. Vi må bruke mindre tid og penger på administrasjon og mer på å levere gode tjenester, skriver Mæland. Medfinansieringsordningen I tillegg er den største summen på Mælands skryteliste den totale sammfunnsøkonomisk gevinsten fra Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Gevinsten er beregnet til 11,4 milliarder kroner over 10 år. Gjennom ordningen kan statlige virksomheter søke om støtte til sine digitale utviklingsprosjekter. Hvor mye av den mulige gevinsten som vil komme komme det offentlige til gode, er ikke oppgitt på skrytelista. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) opplyser imidlertid på sine nettsider at den potensielle innsparingen for det offentlige er på fem milliarder kroner over en tiårsperiode. Siden ordningen er så ny, er det begrenset hvor mye av den forespeilede gevinsten som er realisert i dag. Digital byggesøknad utvides også gradvis med ny funksjonalitet de nærmeste årene. For kommunene estimeres det at den potensielle gevinsten er på 1,5 milliarder over 15 år. Realiserte besparelser for næringslivet Blant tiltakene som er realisert for næringslivet, finner vi større innsparinger. Totalt listes det opp årlige innsparinger på nærmere 5,3 milliarder kroner. Gjennom A-ordningen ble månedlig innrapportering av lønns- og ansettelsesforhold elektronisk fra og med 2015. Selskapet PwC har beregnet at private bedrifter vil kunne spare 323 millioner kroner i året på denne forenklingen. En rekke forenklinger er gjennomført i aksjeloven – for eksempel med større åpning for digitale løsninger, inkludert elektronisk signatur og elektronisk oppbevaring av dokumentasjon. Ifølge departementet er det anslått en årlig besparelse for næringslivet på mellom 1,3 og 2,2 milliarder kroner. I tillegg er det noen tiltak hvor gevinsten for næringslivet beregnes over en lengre tidsperiode, tilsammen på 2,9 milliarder.   Referanse: En enklere hverdag for innbyggere og næringsliv