Frustrerende forsvar

I fjor høst åpnet forsvarsminister Bjørn Arild Gram opp om sin store frustrasjon. Forsvaret fungerte altfor dårlig. – Jeg er frustrert. Mitt mål er å få mest mulig ut av ressursene, men vi sliter med å gjennomføre prosjektene, sa han til Aftenposten.

Hans analyse var blant annet at det var for mye ansvarspulverisering – også kalt uklar ansvarsfordeling. Ingen av aktørene kan ansvarliggjøres for resultatene, mente Gram. Han slet med styringen, og gjennomføringsevnen var for dårlig. Følgene er at Forsvaret nå bruker for mye penger på ting som gir for lite resultater.

Les hele denne saken på i siste nummer av tidsskriftet Stat & Styring

Forslagene til forbedring går blant annet ut på klarere rolledeling med bestiller/utførerfunksjon, omlegging fra detaljstyring til resultatstyring, styrking av staben rundt Forsvarssjefen.

I vår analyse av disse planene peker vi på at alt dette har vært prøvd før, og at løsningene uansett er noe man andre steder i staten er på vei bort fra.

Utskjelt metode

Metoden med en bestiller/utfører-funksjon er en del av de sterkt kritiserte metodene fra New Public Management, som regjeringen i Hurdalsplattformen sier man skal bort ifra. Resultatstyring er en del av det samme settet med problemer/løsninger som allerede er sentralt i mål- og resultatstyringssystemet i staten, og har vært det i over 50 år. Og mer tillit til lederne i felten har Forsvaret fordelt i stadig større grad etter Vassdalen-ulykken i 1986.

Styrkingen av staben rundt Forsvarssjefen har også skjedd gjennom mange år. Og i 2015 konkluderte konsulentselskapet McKinsey med at det norske Forsvaret hadde den største ledelsen i Skandinavia, og at den trengte å slankes med 300 personer. Hvorvidt dette har skjedd er tydeligvis graderte opplysninger, det samme er antallet som jobber der i dag. Men denne metoden har altså vært prøvd tidligere.

Departementsråden svarer

For å høre om disse analysene har noe for seg, ba vi departementsråden i Forsvarsdepartementet om hans syn på noen av disse poengene. Frede Hermansen har vært departementsråd i Forsvarsdepartementet i nesten nøyaktig ett år. Han tiltrådte bare to uker før den russiske invasjonen av Ukraina. Han har dermed sittet to måneder lenger i toppen av departementet enn sin øverste sjef, statsråd Bjørn Arild Gram, som overtok som forsvarsminister i april 2022.

Men de er omtrent like frustrert over tilstanden i forsvarssektoren når det gjelder effektiv utnyttelse av ressursene. Det kommer fram i dette skriftlige intervjuet med Hermansen.

Forsvarsministeren sa til Aftenposten i fjor høst at han var frustrert fordi han ikke fikk nok ut av ressursene som brukes i forsvarssektoren. Er du mindre, like mye eller mer frustrert enn han? Og hvorfor?

– Vi er vel omtrent like frustrerte. Med de endringer som skjer omkring oss og det avgjørende samfunnsoppdraget sektoren har, må vi forsikre oss om at vi er rigget for å løse oppgavene som ligger foran oss, på en best mulig måte. På mange områder lykkes vi, men vi erfarer samtidig på flere områder at dagens modell ikke hjelper oss til å møte de raske endringene vi står overfor. På enkelte områder erfarer vi faktisk at dagens modell og praksis bremser oss. Dette krever ikke nødvendigvis store og omkalfatrende endringer, men vi skal nå gradvis og systematisk gå gjennom sektoren og gjøre endringer der vi mener det er nødvendig.

En verdikjede som gir operativ evne

Vi ba også om Hermansens kommentar til de fire grepene som Forsvarsministeren annonserte i media for å bedre situasjonen:

• Tydelig ansvarsdeling og skillelinjer mellom departementet og Forsvaret

• Forsvaret får en tydeligere bestillerfunksjon, mens Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg blir tjenesteleverandører

• Omlegging fra detaljstyring til resultatstyring, noe som innebærer større tillit til lederne i Forsvaret

• Styrking av staben rundt forsvarssjefen

Kan du relativt kort si hvilke problemer disse endringene er ment å løse, og hvordan?

– Vi må i større grad erkjenne at sektoren er en gjennomgående verdikjede der samfunnseffekten i vesentlig grad realiseres i form av en militær operativ evne, sier Hermansen.

- Det må også reflekteres tydeligere i mål, fullmakter, roller og ressursallokering. I dag er det uklare og delvis uhensiktsmessige grensesnitt og ansvarsforhold samt i noen grad unødvendige målkonflikter mellom departement og etater og mellom etatene. Det gjør det uklart hvem som har ansvar for hva, og derfor også vanskelig ansvarliggjøring når resultater uteblir og problemer oppstår.

Hermansen mener også at den pågående krigen i Ukraina gjør det mer nødvendig enn noensinne at forsvarssektoren styres på en god måte.

Les hele analysen og intervjuet med Hermansen i siste nummer av Stat & Styrings tidsskrift.