Fører åpenhet til mer tillit?

En av de siste som uttrykte denne sammenhengen mellom åpenhet og tillit til organisasjoner var politisk redaktør Anne Ekornholmen i Nationen. På Dagsnytt 18 sa hun at nordmenn har mer tillit til frivillige organisasjoner som folk kjenner godt, mens vi ikke har så god tillit til de sektorene vi ikke har så godt innsyn i.

Dette er et vanlig uttrykt standpunkt fra både medieledere, politikere og byråkrater. Men stemmer det?

En nylig publisert studie har sett nærmere på dette forholdet. Studiens mest slående konklusjon er at det ikke eksisterer en positiv sammenheng mellom landenes formelle åpenhetsmekanismer og innbyggernes oppfattelse av myndighetenes åpenhet. Faktisk viser funnene en svak negativ korrelasjon - land med sterkt regelverk for åpenhet oppfattes ofte som mindre åpne av sine borgere.

De fem undersøkte ansvarlighetsmekanismene - politisk finansiering, økonomisk offentliggjøring, interessekonflikthåndtering, offentlige anskaffelser og informasjonsfrihet - viste alle negative korrelasjoner med oppfattet åpenhet. Kun politisk finansiering hadde en statistisk signifikant (men svak) negativ effekt på 5%-nivået.

Forklaringer på paradokset

Forskerne identifiserer flere mulige årsaker til denne frakoplingen:

EU-tilpasning vs. ekte reform: De fire landene med sterkest juridiske rammeverk er alle nye EU-medlemmer (Slovenia 2004, Slovakia 2004, Bulgaria 2007, Kroatia 2013), mens land med færrest reguleringer enten ikke er EU-medlemmer (Sveits) eller har vært medlemmer siden 1900-tallet. Dette antyder at mange åpenhetslover kan være innført som "symbolske tiltak" for EU-medlemskap snarere enn som reelle reformer.

• Implementeringsgap: Det kan være betydelige forskjeller mellom lover på papiret (de jure) og faktisk etterlevelse (de facto). Selv om juridiske rammeverk eksisterer, kan praktisk anvendelse være mangelfull.
• Begrenset borgerkunnskap: Gjennomsnittsborgeren kan være lite kjent med eksisterende åpenhetslover eller ha begrenset interesse for slike reguleringer på grunn av andre prioriteringer i hverdagen.
• Forventningseffekt: Land med omfattende reguleringer kan skape høyere forventninger blant borgerne, som dermed blir mer kritiske til myndighetenes ytelse.
  

Individuelle faktorer som påvirker oppfattet åpenhet

Studien avdekker interessante mønstre på individnivå:

• Tillit til myndighetene er den sterkeste positive prediktoren for oppfattet åpenhet
• Politisk interesse korrelerer negativt - de mest politisk interesserte oppfatter myndighetene som mindre åpne
• Menn og personer med bedre økonomi oppfatter høyere åpenhet

Politisk deltakelse (særlig ikke-institusjonell som demonstrasjoner) korrelerer negativt med oppfattet åpenhet

Forskerne skriver at: «Mer nyhetskonsum betyr ikke at folk oppfatter myndighetenes arbeid som mer (eller mindre) åpent. Dette funnet kan forklares med måten politiske nyheter diskuteres i tradisjonelle medier på, eller at det hovedsakelig er negative hendelser som formidles i nyhetsbildet.»

Implikasjoner for teori og praksis

Funnene utfordrer det teoretiske skillet mellom "reell" og "oppfattet" åpenhet. Forskerne argumenterer for at effektiv kommunikasjon fra myndighetenes side er avgjørende for at lovgivning skal få reell betydning for borgerne, ettersom det ikke holder å kun vedta lover – det er viktig at innhold og implementering faktisk formidles til folk.

Siden tillit til myndighetene viser seg å være den sterkeste faktoren for hvordan åpenhet oppfattes, bør styresmaktene prioritere å styrke den demokratiske kapasiteten og bygge tillit i samfunnet. I tillegg kan det være nødvendig med målrettede tiltak for å sikre at kvinner og personer med svakere økonomi får den oppmerksomheten de trenger i arbeidet for større åpenhet og inkludering.

Studien benytter en robust flernivåanalyse som kombinerer individdata fra European Social Survey (ESS) runde 9 (2018) med landsdata fra European Public Accountability Mechanisms (EuroPAM) 2017.

Forskerne intervjuet 45.680 respondenter fra 28 europeiske land deriblant fra etablerte demokratier som Norge, Sverige og Sveits (høy oppfattet åpenhet) til nyere EU-medlemmer som Kroatia, Bulgaria og Slovenia (sterke juridiske rammeverk men lavere oppfattet åpenhet). Skandinaviske land skårer konsistent høyest på oppfattet åpenhet.

Krever mer enn lover

Studien konkluderer med at det eksisterer et betydelig gap mellom juridisk institusjonalisert ansvarlighet og borgernes faktiske opplevelse av myndighetenes åpenhet. Dette "implementeringsgapet" antyder at åpenhetsreformer krever mer enn bare lovgivning - de trenger effektiv gjennomføring, kommunikasjon og tillitsbygging.

For praktikere understreker funnene viktigheten av å bevege seg forbi symbolsk lovgivning mot genuine reformer som faktisk når borgerne. For forskere demonstrerer studien nødvendigheten av å skille mellom de jure institusjonalisering, de facto implementering og oppfattede resultater i fremtidig åpenhetsforskning.

Denne forskningen bidrar til en dypere forståelse av det komplekse forholdet mellom formelle institusjoner og offentlig oppfatning, og fremhever at demokratisk legitimitet krever mer enn bare juridiske garantier - den krever aktiv tillitsbygging og meningsfull borgerdeltakelse.

Kilde: Julia Trautendorfer og Nina Eder: Does Transparency Reach Citizens? National Accountability Mechanisms and Public Perceptions in Europe. Governance, 2025; 38:e70041 1 of 18 https://doi.org/10.1111/gove.70041