Gjennomføring forbudt?

Økonomisk rasjonalitet bør styrkes på bekostning av den kortsiktige politiske logikken til de folkevalgte. Og det er for mange statssekretærer i dagens regjering.|Økonomisk rasjonalitet bør styrkes på bekostning av den kortsiktige politiske logikken til de folkevalgte. Og det er for mange statssekretærer i dagens regjering.

Dette var blant påstandene på Partnerforums vårkonferanse om gode beslutninger som bakgrunn for effektiv ressursbruk i det offentlige. Konferansen ble arrangert i samarbeid med det regjeringsoppnevnte Børmer-utvalget, som vurderer tiltak for bedre politiske beslutninger og mer effektiv gjennomføring. Utvalget er ledet av direktøren for Direktoratet for Økonomistyring, Øystein Børmer. Temaet for konferansen tok opp spørsmål omkring politiske beslutningssystemer: er de bygd opp med grunnforutsetningen om økonomisk rasjonalitet? Hindrer eller fremmer dagens system gode beslutninger? Professorene Leif Helland og Jon H. Fiva fra BI brukte empiri til å underbygge at politikere ikke alltid tar økonomisk-rasjonelle beslutninger. Spesielt samferdselssektoren preges av økonomisk irrasjonalitet. Avpolitisering av enkeltsektorer og mer proporsjonalt valgsystem er mulige løsninger. Leif Helland mente at det blir mest effektive beslutninger hvis velgerne er mer apolitiske og kan straffe politikerne for dårlige beslutninger, istedenfor å være så opphengt i partilojalitet som idag.

Rasjonalitet og kompleksitet

Mangeårig professor i statsvitenskap Tom Christensen forklarte hvordan offentlige beslutningsprosesser er blitt mer komplekse og utfordrende enn før. Han er tvilende til politikere som fullt ut rasjonelle aktører. - Stadig flere beslutninger blir politisert. Vi må innse at politisk ledelse har begrenset med kapasitet og oppmerksomhet. Informasjon må være politisk relevant og forenklet. Jørn Rattsø, leder av Produktivitetskommisjonen, var enig i at politikere trenger hjelp med å ta økonomisk-rasjonelle beslutninger. - Overbudspolitikk slipper unna for billig. Politikerne må binde seg, men det er vanskelig. Man må søke å lage systemer for dette. Professor Åge Johnsen fra HIOA argumenterte også for å avlaste politikerne. Han sa seg enig i professor Christensens poeng om at det ikke nødvendigvis nytter å gi politikerne mer informasjon i beslutningsprosessen, fordi de har begrensede muligheter til å bruke kunnskapen. Han mente at politikerne skal lage formål, men ikke være for detaljerte i målformuleringene. - I politikken er det en dyd å være uklar, hårete og tvetydig, med tilsvarende mål. Jeg er skeptisk til at politikere skal formulere mål. Den oppgaven bør skyves lenger ned i systemet, til fagfolkene. Og kanskje bør målsettinger i for eksempel tildelingsbrev bare brukes når noe skal endres, eller ikke fungerer, heller enn å være verktøy for løpende styring. Og hva med flerårige tildelingsbrev? spurte Johnsen.

For mange statssekretærer

Dagen ble rundet av med paneldebatt mellom Kristin Clemet fra den liberale tenketanken Civita, Marte Gerhardsen fra sentrum-venstre tenketanken Agenda og tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem. Gjedrem mente at det var for mange politikere i departementene nå: -Nå er det 4-6 statssekretærer på topp i hvert departement. Det kan bli for mye dem og oss tenkning mellom embedsverket og politisk nivå. Der ligger det potensiale til mye vanstyre i et departement, mente Gjedrem. Kristin Clemet var enig med Gjedrem: - En rekke statssekretærer som defacto er avdelingssjefer er helt i strid med det som egentlig skulle være ordningen.

«Økonomisk rasjonalitet for alle pengene»

Det ble ved flere anledninger stilt spørsmål ved økonomenes fokus på gode beslutninger som bakgrunn for effektiv ressursbruk. De mange forsøkene på å vise til andre verdier enn de økonomisk-rasjonelle ble ikke så godt mottatt, heller ikke av Øystein Børmer. I sine avsluttende merknader poengterte Børmer at dagens debatt illustrerte utfordringene ved å lage et godt beslutningssystem. Rotproblemet er feilprioriteringer og ineffektivitet. - Vi kommer ikke til å ende med det perfekt økonomisk rasjonelle, men det er en interessant målestokk å sette ting opp mot. Som økonom har man alltid med seg at enhver ressurs har en alternativ anvendelse. Vi må lage beslutningssystemer som gjør oss i stand til å bruke ressursene bedre. Lite tyder på at vi har rasjonelle aktører som hemmes av et irrasjonelt system – snarere er det motsatt.