Skal det utredes eller handles? Vårt ekspertpanel er ikke helt enige. Fra Fra venstre Karen Helene Ulltveit-Moe, Elise Rasmussen og Jørn Rattsø.
Gjennomgå eller gjennomføre?
I den pågående debatten i Norge om effektiviteten i offentlig sektor er det stor enighet om at noe må gjøres. Men trenger vi flere undersøkelser og rapporter, eller er tiden inne for konkret handling? Vår ekspertpanel vurder for og i mot.
Kritikken av byråkratiet som nå har fått ny aktualitet handler ikke bare om overskrifter rundt Trump og Musk sine kutt i det amerikanske statsapparatet gjennom et "departement for offentlig effektivitet". Også i andre land og i EU er dette temaet sentralt i politiske organer. Og de tre største politiske partiene i Norge har også signalisert intensjoner om omfattende gjennomganger av statssektoren eller statens styring av kommunene.
Vi har i en artikkel i tidsskriftet spurt et panel av eksperter om hvordan en slik gjennomgang kan foregå, og om det er flere utredninger som trengs, eller er det mer handling.
Behov for ny produktivitetskommisjon
Professor i økonomi Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo argumenterer for en ny produktivitetskommisjon. Hun mener dette er nødvendig for å forstå faktorene som driver kostnadsveksten i Norge. Ulltveit-Moe kritiserer tidligere reformer som Solberg-regjeringens ABE-reform, som hun anser som generelle budsjettkutt uten å adressere underliggende problemer, og den nåværende "tillitsreformen" som hun finner uklar.
Et betydelig problem Ulltveit-Moe identifiserer er ubalansen i statens styring av kommunene. Mens kommunene skal ha rammestyring, griper staten inn med detaljerte direktiver som politisk pålagte bemanningsnormer for lærere og barnehagelærere. Dette begrenser kommunenes evne til å gjøre egne prioriteringer.
Hun fremhever to hovedfaktorer som bidrar til veksten i offentlige utgifter:
- Økt rapportering og kontroll
- Utvidede rettigheter
Begge er politisk drevet, men konsekvensene er kanskje ikke fullt forstått. Rapporteringsvolumet forbruker betydelige ressurser, og utvidede rettigheter medfører store kostnader. Ulltveit-Moe mener ineffektiviteten ikke primært skyldes offentlig sektor selv, men politiske beslutninger over tid.
Tid for handling, ikke flere utredninger
Professor Jørn Rattsø ved NTNU, som ledet den forrige Produktivitetskommisjonen, hevder at det er gjort nok undersøkelser. Han mener tiden for handling er nå og anbefaler å gjøre omstilling til et sentralt tema i valgkampen med reformer i budsjettprosessen.
Rattsø uttrykker overraskelse over politikernes ønske om nye rapporter. Han påpeker at nettopp de partiene som ønsker å redusere styringspresset på kommunene, ofte har stått bak reguleringene som skaper dette presset, som Pasientrettighetsloven og bemanningsnormer.
Han mener det er på høy tid å adressere de velkjente utfordringene: aldrende befolkning, arbeidskraftmangel, svak produktivitetsvekst, synkende oljeinntekter og økende offentlige utgifter. Rattsø oppfordrer politikere til å følge handlingsregelens prinsipper fra 2000, som skulle dirigere oljeinntekter mot produktivitets- og vekstfremmende områder.
Rattsø tar til orde for en grunnleggende reform av statsbudsjettprosessen, som han mener hindrer omstilling. Han påpeker at dagens budsjett hovedsakelig finansierer eksisterende aktiviteter, uten å kreve omstilling, omprioritering eller fornyelse. Han etterlyser lederskap for å pålegge omprioritering og avslutning av utdaterte aktiviteter.
En balansert tilnærming
Avdelingsdirektør Elise Rasmussen i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) minner om at statens økonomiske regelverk allerede stiller krav til effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Hun påpeker at flere tidligere gjennomganger kan gi et kunnskapsgrunnlag for nye vurderinger.
DFØs nylige gjennomgang av statens styring av kommunene avslørte et økende nivå av statlig kontroll siden 2015, særlig innen barnehager, skoler, barnevern og helse. Gjennomgangen viste hvordan strenge lovkrav kan forvrenge ressursallokeringen, mens nye krav ofte er dårlig utredet.
Rasmussen ser verdien i en bred gjennomgang av offentlig sektor. Hun sier at regjeringens perspektivmelding viser at behov for finanspolitisk konsolidering etter 2030 og forventet arbeidskraftmangel vil være sentrale politiske drivere. I forbindelse med stor gjennomgang foreslår hun en diskusjon om optimal gjennomføringsmetode, med en balanse mellom politisk eide prosesser og krav innenfor eksisterende styringsstrukturer.
Hun understreker viktigheten av balanse mellom store reformer og kontinuerlig forbedring, med henvisning til DFØs rapport fra 2020 om erfaringer fra tidligere reformer. Rasmussen anser radikale kutt som i USA som usannsynlige i Norge grunnet arbeidsmiljøloven og krav om konsekvensutredninger.
Ekspertpanelet virker altså litt splittet i behovet for en stor utredning, men enige i behovet for endring. Mens Ulltveit-Moe argumenterer for dyptgående utredning for å forstå kostnadsdrivere, mener Rattsø tiden er inne for handling basert på eksisterende kunnskap.
Rasmussen har et mer balansert perspektiv som anerkjenner verdien av både bredere gjennomganger og kontinuerlig forbedring. Den underliggende konteksten av fremtidige økonomiske begrensninger og demografiske endringer understreker behovet for effektive tiltak for å sikre en bærekraftig offentlig sektor.