Godtar uformelle styringssignaler

Stortingets Kontroll- og konstitutsjonskomite gir sin støtte til at uformelle styringssignaler er lovlige i forholdet mellom statsråd og regionale helseforetak. Helseminister Bent Høie har lov å snakke med styreledere, men samtalene må nedtegnes og bringes videre til resten av styret.|Stortingets Kontroll- og konstitutsjonskomite gir sin støtte til at uformelle styringssignaler er lovlige i forholdet mellom statsråd og regionale helseforetak. Helseminister Bent Høie har lov å snakke med styreledere, men samtalene må nedtegnes og bringes videre til resten av styret.

Dette er en av konklusjonene i innstillingen i den store kontrollhøringen angående nytt sykehus på NordVestlandet. Innstillingens hovedkonklusjon som kom onsdag 14. april, var at det ikke er grunnlag for mistillit mot Bent Høie i saken som gjaldt plasseringen av sykehuset. I denne saken har det vært et sentralt stridstema hvorvidt statsråden og departementet har forstått styringssystemet for helseforetakene riktig.

Under høringen gikk KK komiteens juridiske ekspert Jan Frithjof Bernt hardt ut mot statsrådens og departementets forståelse av dette styringssystemet, og kalte den for problematisk. Dette er en kritikk som flertallet i KK komiteen ikke gjentar i sin innstilling. 

Uformell kontakt

KK komiteen mener at uformell kontakt mellom statsråd og regionale helseforetak skal kunne foregå også utenom foretaksmåtene, som er de formelle kanalene for styring. Bent Høies kontakt med styrelederne i det regionale helseforetaket var et av de kritiske punktene i denne saken. Problemstillingen var om Høie hadde anledning til å gi uttrykk for hvor han ønsket at sykehuset skulle ligge i en slik uformell samtale.

KK komiteens flertall mener at slik uformell kontakt kan skje på visse betingelser. Disse betingelsene er blant annet at:

- signalene ikke er bindende for helseforetaket

- signalene nedtegnes og viderebringes til alle styremedlemmene

Disse konklusjonene betyr at de kritiske uttalelsene fra den juridiske ekspertise som komiteen hadde innkalt til høring, ikke fant støtte nok i komiteen til at den ble inkludert i innstillingen.

Mindretallet i komiteen, Høyre og Fremskrittspartiet kommer likevel med et spark til enkelte av komiteens medlemmers bruk av Bernt uttalelser og merker seg at: «…. enkelte medlemmer av komiteen uten motforestillinger gjør seg til talerør for en juridisk vurdering det ikke tilligger komiteen å treffe vedtak om, og som heller ikke er uttrykk for en allmenn og entydig rettsoppfatning i det juridiske miljø.» 

Juridisk uenighet

Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite ble av Bernt fortalt at Høies håndtering av saken hvor sykehuset skulle ligge var «problematisk» Denne kritikken gjentok Bernt flere ganger under høringen. Han sa også at det lå en prinsipiell misforståelse til grunn fra Helsedepartementets side med hensyn til hvordan helseforetakene skal styres:

Bernt: «Det ligger her en grunnleggende svakhet også fra departementets side at man ikke ser forskjell på tradisjonell forvaltningsmessig styring av det ordinære forvaltningsapparatet, og bestemmelsene i helseforetaksloven som stiller helt andre krav til ryddighet og formalitet.»

Professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo Inge Lorange Backer kaller Bernts uttalelser til Stortingets kontroll og konstitusjonskomite for «villedende»:

- Det er mulig Bernt har uttalt seg med referanse til eller bakgrunn i helt konkrete forhold som jeg ikke kjenner til. Men generelt anser jeg statsrådens redegjørelser for gjeldende rett som dekkende, og Bernts uttalelser som egnet til å villede. Det er ikke slik at foretaksmodellen prinsipielt avskjærer mulighet for uformell kontakt mellom statsråden og styreledere i foretakene, men statsråden kan ikke gi instrukser til styreledere – det må i tilfelle skje i et foretaksmøte så langt foretaksmøtet har kompetanse.