Grenseoverskridende oppførsel

Hvordan disse grensene skaper problemer og muligheter for mennesker og organisasjoner var tema for Partnerforums vårkonferanse i forrige uke.

Noen av de sentrale utspillene på konferansen var at

• De vanlige problemene kan sannsynligvis løses av vanlige organisasjoner. De komplekse problemene må derimot løses av uvanlige organisasjoner og mennesker, som er i stand til å overskride hverandres grenser.

• Organisasjoner som tror de er gode nok, har sannsynligvis mest behov for å arbeide med grensene sine.

Departementsråd Tom Rådal pekte på en spesiell type grensearbeid i sin presentasjon av en type grensearbeid som hans eget departement Klima og miljødepartementet har deltatt i. KLD og Landbruks- og matdepartementet har, mildt sagt, ikke alltid har vært enige om hvordan miljø og klimaproblemer skal løses.

I den forbindelse trakk han fram mediedekningen av den såkalte «parterapien» som disse to departementene har brukt for å bedre samarbeidet seg imellom. Noen kommentatorer mente visstnok at det måtte da være unødvendig å bruke ressurser på slik terapi for to departementene.

- Men er det noen som trenger parterapi så er det departementer som har gått seg fast i gamle måter å arbeide på, sa Rådahl.

Ikke så flinke som vi tror

Rådahl mente at samarbeidet mellom disse to departementene som er så avgjørende for å finne løsninger på klimaproblemene har kommet langt som følge av dette parterapi-prosjektet.

- Har kommet veldig langt av gårde fordi vi har vært villig til å innrømme at man kan gjøre ting bedre enn man gjør i dag. Og det er jo helt avgjørende for å kunne finne løsninger på samarbeidsproblemer, man må ikke tro at man er så ufattelig flink.

Førsteamanuensis Elisabeth Andvik fra NHH fortalte om den skepsisen som faggrupper som blant annet leger og fysioterapeuter ved Haukeland sykehus hadde til hverandre da de skulle samarbeide om å ta vare på barn med komplekse og sammensatte helseproblemer.

Bade med haier

- De beskrev det å samarbeide som å hoppe ut i et vann med haier, sa Andvik. Det var blant annet mye skepsis mellom leger og fysioterapeuter

- Legene var skeptiske når de skulle observere fysioterapeuter i arbeid: men da de hadde vært igjennom det innså legene at de lærte at de stille stille andre spørsmål

Andvik sa at prosjektet hadde resultert i at over 500 barn hadde fått bedre hjelp blant annet fordi:

- Deltakerne sa etterpå at de følte seg trygge nok til å tråkke over andres profesjonsgrenser.

Kunstig intelligente organisasjoner

Samspill mellom mennesker er vel og bra, men samspill mellom maskiner og mennesker er kanskje vel så viktig slik situasjonen nå er, på starten av den revolusjonen som kunstig intelligens vil føre med seg.

Dette snakket førsteamanuensis Vegard Kolbjørnsrud ved Handelshøyskolen BI om på konferansen. Kolbjørnsen pekte på at offentlig forvaltning kunne bruke kunstig intelligens på både automatisering og på støtte:

Innenfor simulering og analyse pekte han på at svenske kommuner hadde tatt i bruk KI-systemer for å vurdere regulerings- og byggesøknader for å vurdere konsekvensene av søknadene i forhold til lys, lyd og andre miljøkonsekvenser.

Fordelen med dette var blant annet å unngå å stole for mye på overdådige illustrasjoner i søknadene om nye bygg:

- Solen skinner alltid i en arkitektillustrasjon, sa Kolbjørnsrud.

Algoritmene trenger mangfold

Å bruke KI- verktøy mente han at norske kommuner var for tilbakeholdne med, kanskje fordi de var redd for å knytte seg opp til en bestemt leverandør.

Bruken av KI-verktøy vil gjøre organisasjoner til å lære på en ny måte, og utvikle både maskiner og mennesker sammen, til en kollektiv intelligens som omfattet hele organisasjonen, sa Kolbjørnsrud. Men han mente at det måtte etableres noen prinsipper for hvordan dette skulle brukes i offentlige organisasjoner.

Et viktig prinsipp er mangfolds-prinsippet. Akkurat som det er viktig i en organisasjon å ha mennesker med ulik bakgrunn fordi det gir muligheter for å se problemstillinger fra ulike perspektiver, er det viktig at man også har ulike algoritmer. Algoritmene må altså være såpass forskjellige at de gir perspektiver som til en viss grad utfyller hverandres perspektiver og samlet sett et mer helhetlig bilde.

Kolbjørnsrud hadde også fire råd til organisasjoner, både offentlige og private :

• Ikke bruk folk til maskinjobber
• Utvikle tospråklige ledere og medarbeidere som kan både folk og teknologi
• Bygg teknologiferdigheter: eneste botemiddelet mot teknologiangst
• Prøv selv og ta ansvar