Håp i organisasjoner

Ny forskning

Det er spesielt en metode som er effektiv for at organisasjoner skal holde håpet om resultater levende.

Hvordan skal man oppnå sine målsettinger når man arbeider med store utfordringer som er vanskelige å løse; fattigdom, utenforskap, klimaendringer?

Ofte tror man løsningen er å organisere seg bedre, med prosesser for koordinering, roller og ressursallokering. Men det hindrer ikke at følelser også spiller en stor rolle. Skuffelse og håp, blant mange andre følelser. Og håpet kan ivaretas på spesielle måter.

Takle store utfordringer

Forskning på håp i organisasjoner er begrenset, men det finnes forskning som tyder på at håp om et ønsket resultat en gang i fremtiden er avgjørende for organisasjoner muligheter til å overleve. To amerikanske forskere bak en ny studie om temaet mener at "Håp kan gjøre det mulig for organisasjoner som skal takle store utfordringer å konvertere sine antakelser om til handlekraftig forandring". De siterer flere forsknings-arbeider som støtter denne ideen.

De henviser blant annet til de norske forskerne Arne Carlsen, Aina Landsverk Hagen og Tord Mortensen som har studert håp i organisasjoner, og som er opptatt av dette som et organisatorisk og relasjonelt fenomen, og ikke noe som hovedsaklig skal knyttes til enkeltpersoners selvforbedring og følelse av optimisme.

Hjelpe sex-arbeidere

Forskerne bak studien har gjort en to års etnografisk studie av en amerikansk organisasjon som vil hjelpe sex-arbeidere, Light for the future. Denne organisasjonen tilbyr kvinner som vil ut av prostitusjon et ettårig program som inkluderer bosted, mat, klær, legehjelp, juridisk assistanse, psykologtjenster, og jobbtrening.

Forskerne avdekker at håp-kulturen i organisasjonen er et tveegget sverd. Den trekker deltakerne mot målet, men også bortifra målet. En streng gjennomføring av håp-kulturens premisser er nødvendig for å gjøre kulturen sterkere.

Og denne gjennomføringen er først og fremst avhengig av tydelige og optimistiske tolkninger av negative hendelser. Man må analysere og fortelle de negative hendelsene til hverandre på en måte som styrker håpet, ved f.eks. å finne elementer i hendelsene som kan brukes til å bekrefte organisasjonens metoder.

Rosemaling fungerer

I organisasjonen som ble studert var det flere tilfeller av at beboere ikke gjorde framgang, men falt tilbake til gamle handlemåter. De håpefulle fortellingene og tolkningene av disse hendelsene fokuserer på at beboerne ikke fulgte reglene, og det betyr at disse klientene ikke egentlig var motiverte for å følge programmet til organisasjonen.

Forskerne mener at mens det finnes en del forskning som viser til at følelseskulturer eksistererer i organisasjoner, er deres studie er først ute med å identifisere en håp-kultur. Tidligere studier har identifisert glede, jovialitet, kameratislig kjærlighet, frykt og sinne som viktige organisasjonskulturer. F.eks. har kulturer preget av glede større motstandskraft, mens kulturer med kameratslig kjærlighet fører til bedre holdninger til jobben og til bedre prestasjoner. 

En håp-kultur overlever kanskje bare ved å rosemale negative hendelser, men det er nok en overlevelsesstrategi som veldig mange vil kjenne seg igjen i.

Katina B. Sawyer and Judith A. Clair: Hope Cultures in Organizations: Tackling the Grand Challenge of Commercial Sex Exploitation. Administrative Science Quarterly  Oktober 2021. https://doi.org/10.1177%2F00018392211055506