Har fått kjernekraft i saksmappen

Energidepartementets seksjon for konsesjon, areal og miljø jobber blant annet med konsesjonsbehandling for vannkraftverk, vindkraftverk, kraftledninger og andre energianlegg. Under «andre» har det den siste tiden dukket et spørsmål som ble lagt dødt på slutten av 1970-tallet. Siden har ikke kjernekraft blitt vurdert som et reelt alternativ her i landet – før nå.

– Det er veldig interessant å få se nærmere på dette. Temaet bærer preg av at dette ikke har vært aktuelt på lang tid. Det har skjedd mye i mellomtiden, sier rådgiver Mathias Rasmussen.

Har lagt frem høring

Rasmussen er blant saksbehandlerne som har lagt frem en høring om Norsk Kjernekrafts planer for et kjernekraftverk i Taftøy Næringspark på grensa mellom Nordmøre og Trøndelag. Norsk Kjernekraft har tatt første steg i en konsesjonsprosess, og dermed utløst forvaltningsrettslige krav til en forsvarlig saksbehandling.

Det siste halvåret har Rasmussen derfor brukt tid på å sette seg inn i spørsmålet om kjernekraft på norsk jord. Han har lest gamle NOU-er, samtidig som han har vurdert det i dagens kontekst.

– Vi har fått større innsikt i temaet det siste halvåret, men det er behov for mer informasjon og oppdatert kunnskap på området. Regjeringen har derfor lansert en ny NOU, sier han.

Regjeringen presenterte nylig det nye utvalget som skal levere en rapport innen 1. april 2026. Kristin Halvorsen skal lede arbeidet.

Jeg ble kastet ut i det og fikk raskt mye tillit og selvstendighet. Det er jeg veldig fornøyd med.

Utbygginger med sterke interesser

Når Mathias Rasmussen forteller folk at han jobber med kjernekraft, fanger det folks interesse. Han blir først og fremst møtt med nysgjerrighet, forteller han.

Han synes det er spennende å jobbe med dagsaktuelle tema. Han har blant annet jobbet med større prosjekter og utbygginger med sterke, og ofte motstridende interesser.

– Slike beslutninger medfører ofte store arealingrep som kan berøre mange interesser. Det innebærer en avveining av ulike hensyn for å ta en forsvarlig vurdering, sier han.

Rasmussen opplever at han får stor tillit i jobben.

– Jeg ble kastet ut i det og fikk raskt mye tillit og selvstendighet. Det er jeg veldig fornøyd med, sier han.

Stor frihet

Det var nysgjerrighet og lærevillighet som ledet Mathias Rasmussen til å søke på en ledig rådgiverstilling i Energidepartementet da han var i ferd med å fullføre jusstudiet i 2021. Han hadde lite kjennskap til Energidepartementet og departementsarbeid generelt, men interesserte seg for energifeltet.

– Jobben er enda mer spennende enn jeg så for meg på forhånd. Jeg ser stadig at jeg jobber med dagsaktuelle samfunnsspørsmål, sier han.

Rasmussen har i utgangspunktet stor frihet til å forme sin egen arbeidsdag, men ofte er det innboksen som styrer dagen. Ganske ofte dukker det opp hasteoppdrag, noen ganger med få timers frist.

– Jeg trives godt når det er mye å gjøre, sier han.

Har oppdaget Finnmark

Jobben har tatt Rasmussen til nye steder, både faglig og geografisk. Han jobber først og fremst med større og mindre ledningssaker, fra det kommer en klage eller søknad, via befaring og høring til utforming av vedtaket.

Det unike innblikket i energiforvaltningen har gitt ham stor interesse for energifeltet. Han synes likevel ikke det er vanskelig å forholde seg objektiv til sakene, og føler ikke behov for å uttrykke sin personlige mening i saker som får offentlig oppmerksomhet.

– Jeg har ikke et personlig behov for å uttale meg om sakene. Det er departementet som fatter vedtak, sier han.