Hva er galt med staten?

For å forsøke å gi et relativt oversiktlig svar på et enormt spørsmål har vi i en fersk artikkel i tidsskriftet valgt å bruke den teknologien man er ment å bruke i disse tider, altså KI – verktøy av ulik type, til å analysere dokumenter fra noen av de fremste produsentene av kunnskap om nettopp hva som er galt med offentlige etater.

Gjennomgangen antyder at offentlige enheter lider av mangel på kunnskap om effektive tiltak og manglende evne til å lede ressursene der de trengs, noe som bør være sentralt i enhver analyse av problemene.

Fem sentrale sektorer

Analysen er basert på eksisterende rapporter fra Riksrevisjonen og ulike konsulentselskaper, og dekker: unge mennesker utenfor arbeidslivet, forsvarets materiellinvesteringer, innsats for å redusere togforsinkelser, styringen av politi og lensmannsetaten, og arbeidsmarkedstiltak.

Angående unge mennesker utenfor arbeidslivet, påpeker artikkelen at dette er et betydelig og vedvarende problem, anerkjent av statsministeren i sin nyttårstale, og i regjeringens relativt nye samfunnsoppdrag om unge som er utenfor.

Og problemet er stort og voksende: Antallet unge som mottar uføretrygd mer enn doblet seg fra 10.400 i 2013 til 21.800 i 2023. Videre indikerer OECD-tall at Norge har den høyeste andelen unge som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring og som mottar helserelaterte ytelser, en andel som er tre ganger OECD-gjennomsnittet. Artikkelen antyder at de nåværende tiltakene ikke er godt egnet til å løse dette problemet.

Store forsinkelser

I forsvarssektoren, hvor det nå skal investeres over 600 milliarder de neste årene, er det et stort problem med forsinkelser i anskaffelser av nytt utstyr. Bare 6 av 38 anskaffelses prosjekter fullført mellom 2020 og 2023 ble levert i tide; de resterende 32 var i gjennomsnitt fem år forsinket, ifølge Riksrevisjonen.

Jernbanesektoren viser også en negativ trend, med en reduksjon i prosentandelen passasjertog som kjører i rute på grunn av økte kanselleringer og forsinkelser i årene mellom 2016 og 2023. Dette skjedde til tross for en nesten dobling av bevilgninger til drift, vedlikehold, fornyelse og investeringer siden 2016, der investeringsmidler hadde den mest betydelige økningen. Punktlighetsraten i 2023 var den dårligste i den undersøkte perioden, på 75,9 prosent.

Uløst kriminalitet

Politi- og lensmannsetaten har også opplevd en betydelig utgiftsøkning, med en økning på 70 prosent fra 14 milliarder i 2013 til 24 milliarder i 2024. Til tross for dette har antallet uløste forbrytelser økt, og nådde det høyeste antallet henleggelser på ti år i 2023.

I kontrast til dette har utgiftene til arbeidsmarkedstiltak fra NAV sett en mer beskjeden økning fra 7,2 milliarder i 2014 til 9,8 milliarder i 2024. Mens arbeidsledighet ikke er et stort problem i Norge, er mangel på arbeidskraft det, noe som gjør disse tiltakene avgjørende for å løse rekrutteringsutfordringer i sektorer som helse, utdanning og IT.

Tre mønstre

Rapportene fra Riksrevisjonen og fra konsulentselskapene på disse fem områdene viser at det er tre problemer som er gjennomgående:

• mangel på kunnskap om hva som fungerer og hva som skjer innenfor organisasjonene
• manglende evne til å allokere ressurser der de trengs mest
• utilstrekkelig koordinering mellom aktørene.

Rapportene om styringen av politi- og lensmannsetaten og NAVs arbeidsmarkedstiltak indikerer at problemene har utgangspunkt i mangel på kunnskap om effektive strategier og intervensjoner. I NAV har veiledere betydelig innflytelse over hvilke tiltak som skal gis til brukere, men de mangler ofte kunnskap om de forventede effektene av disse tiltakene for ulike brukergrupper. Det er også betydelig variasjon i hvordan kunnskap formidles til NAV-veiledere.

Tillater ikke kunnskapsdeling

Denne mangelen på kunnskap strekker seg til brukerne selv, som mangler kompetanse som kan gi dem arbeid, noe som gjør relevant utdanning til et avgjørende tiltak. NAV-veiledere sliter imidlertid med å ha oversikt over utdanningsmuligheter. Og mens NAV samler data om brukernes ferdigheter, tillater ikke nåværende systemer systematisk registrering og analyse for å forstå hvilke tiltak som er mest effektive for enkeltpersoner med spesifikke egenskaper.

I politi- og lensmannsetaten er mangelen på sentral kunnskap innenfor Justis- og beredskapsdepartementet identifisert som et problem. En rapport fra Boston Consulting Group konkluderte med at departementet mangler tilstrekkelig informasjon om driften av politidirektoratet (POD). Denne mangelen på god styringsinformasjon svekker tilliten til direktoratet og bidrar til mer detaljert kontroll fra departementet, noe som skaper en "ond sirkel" som involverer politisk kontroll, administrativ kontroll og PODs utilstrekkelige styringsinformasjon.

Passive departementer

På tvers av sektorene undersøkt av Riksrevisjonen, var altså et nøkkelproblem mangelen på kunnskap om hvilke tiltak som faktisk fungerte. Men rapportene pekte også på tilfeller der departementer var klar over dårlig ytelse, økende forsinkelser eller etterslep, men unnlot å implementere tilstrekkelige løsninger. For eksempel var Samferdselsdepartementet klar over økende jernbaneproblemer, men iverksatte ikke tilstrekkelige tiltak.

Tilsvarende ble Arbeids- og inkluderingsdepartementet kritisert for ikke å sikre tilstrekkelig karriereveiledning for unge mennesker, til tross for at de kjente til utfordringene. I forsvarssektoren, til tross for organisasjonsendringer og nye retningslinjer, vedvarte utfordringer knyttet til investeringsprosesser.