Hvem blir ny Difi-general?

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) jakter på ny leder, men utvalget av mulige kandidater er ikke stort. Forvaltningen selv ønsker en Difi-direktør med toppledererfaring og gode resultater fra digitaliseringsarbeid. Én person skiller seg ut som klar favoritt, men søker hun?|Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) jakter på ny leder, men utvalget av mulige kandidater er ikke stort. Forvaltningen selv ønsker en Difi-direktør med toppledererfaring og gode resultater fra digitaliseringsarbeid. Én person skiller seg ut som klar favoritt, men søker hun?

Direktoratet for forvaltning og IKT har en bred portefølje. Difi skal medvirke til bedre styring og ledelse i staten og er regjeringens fagorgan for både anskaffelses-, forvaltnings- og IKT-politikk. Etaten er dermed en spydspiss i regjeringens satsning på «å fornye, forenkle og forbedre» offentlig sektor. Fjorårets evalueringen av Difi påviste imidlertid at etaten ikke har klart å være en strategisk pådriver for endring og fornyelse på grunn av for mange oppgaver, detaljstyring fra departementet og få virkemidler. Regjeringen har svart på evalueringen ved å styrke Difi med nye oppgaver, som nytt Digitaliseringsråd og et eget Statens innkjøpssenter. Sentrale kilder påpeker at den nye Difi-direktøren kan få relativt stort handlingsrom til å forme organisasjonen. Kilder i Difi sier de gleder seg til å få full rulle på organisasjonen igjen, ettersom mye arbeid ble satt på vent på grunn av den usikre fremtiden til etaten.

Ny direktør allerede bestemt?

Det er en offentlig hemmelighet at når topplederjobber i staten utlyses er det ofte bestemt på forhånd hvem den går til. Stat & Styring erfarer imidlertid at dette ikke er tilfellet med ny Difi-direktør. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sitter f.eks. fremdeles og diskuterer hvordan ulike egenskaper og kvalifikasjoner skal vektlegges. Ekspedisjonssjef Jan Hjelle i KMD er ansvarlig for ansettelsesprosessen: - Hva ser dere etter i en ny Difi-direktør? - Vi ser etter en kandidat som kan videreutvikle Difi til det strategiske direktoratet forvaltningen har bruk for og som er i samsvar med regjeringens ambisjoner. Difi har en bred portefølje og vi vil ikke finne en kandidat som er fagspesialist på alle områdene. Vi ønsker noen med relevant erfaring fra forvaltningen og gjerne med god strategisk IKT-kompetanse. - Da dere søkte Difi-direktør i 2013 uttrykte mange skuffelse over søkerlisten, og dere endte med å velge Ingelin Killengren til fungerende direktør, selv om hun ikke var del av den formelle søkeprosessen. Fremtiden til Difi var usikker og stillingen ble derfor sett på som lite attraktiv. Er jobben som Difi-direktør en attraktiv stilling i 2016? - Difi har i sum fått mange nye virkemidler som er lagt til for å styrke arbeidet med å utvikle forvaltningen vår. Vi opplever at dette blir lagt merke til og at det derfor er stor interesse for stillingen og vi er godt i gang med rekrutteringsprosessen. Mange har fått med seg regjeringens ambisjoner på området, som ikke er til å misforstå.

Må kunne IKT

Nesten samtlige kilder sier til Stat & Styring at den nye Difi-direktøren bør ha ledererfaring fra offentlig forvaltning og kunne vise til gode resultater med digitaliseringsarbeid. NAV, Lånekassen, Skatteetaten, Statens Pensjonskasse og helsesektoren trekkes frem som miljøer med denne typen mennesker. Digitalisering vurderes som et saksområde der Difi har størst potensial for gjennomslag. Saksområdet er lite kontroversielt og Difi oppfattes som en naturlig nasjonal aktør. Flere peker på at jobben som Difi-direktør er blant de mest spennende IT-jobbene i Norge. Samtidig kan det være en utakknemlig jobb, fordi etaten har få virkemidler og det forventes å gi raske resultater på arbeid som tar lang tid. Det kan dessuten være vanskelig å samordne ulike organisasjoner i en norsk sentralforvaltning preget av sterke strukturelle sektorgrenser og en kultur om «ikke å tråkke på andres tær». Flere kilder uttrykte irritasjon over hvordan Difi har lagt seg borti interne ledelses- og forvaltningsforhold i andre organisasjoner. Mange fremhever derfor at en ny Difi-direktør bør ha eksepsjonelt gode kommunikasjonsevner, bredt nettverk og god evne til å få vidt forskjellige organisasjoner til å jobbe for felles mål. Det kan være en fordel med erfaring fra både forvaltning og politikk. Noen uttrykker imidlertid at det ikke er et ønske at Difi-direktøren har drevet for mye med politikk. Som en mangeårig statlig toppleder i et av Norges største departementer sier: - Frykten er en ansettelse av en profilert politiker.

Vil ikke ha «børster» fra næringslivet

Dag Solumsmoen fra NTL i Difi har klare formeninger om hva slags kvaliteter en ny direktør bør ha: - En ny Difi-direktør må være lyttende, tillitsskapende og samarbeidsorientert, men også ha faglig tyngde og integritet. Det er viktig å ha god forståelse av forholdet mellom politikk og forvaltning. Til sammen gir dette mulighet for å være en pådriver for bedre styring og samordning bl.a. når det gjelder digitalisering. - Hvor finner man slike folk? - Slike folk finner man vel helst blant utviklingsorienterte etatssjefer eller departementsledere, gjerne noen med politisk erfaring. Jeg har liten tro på å hente en "børste" fra næringslivet uten erfaring fra forvaltningen. Kristian Bergem, nestleder i Akademikerne i Difi, minner om at etaten skal være et felleskap og en kunnskapsorganisasjon: - Vi ønsker oss en Difi-direktør som evner å lede virksomheten gjennom å skape en felles og sterk Difi-kultur. En som ikke bare fokuserer ut, men som skaper en klar vi-følelse og et godt fellesskap internt. Vi ønsker en Difi-direktør som er lyttende og som lar fagfolkene i Difi blomstre. En som slipper fagfolkene til og lar dem utfolde seg.

Lånekasse-direktør er favoritt

Stat & Styring har satt sammen en liste over mulige kandidater, basert på innspill fra kildene våre i relevante deler av norsk forvaltning. Navnet som trekkes frem av desidert flest kilder er Marianne Andreassen, direktør for Lånekassen. Hun får meget gode skussmål for arbeidet med å utvikle Lånekassen og omtales som en engasjert og fremoverlent byråkrat. Samfunnsøkonomen har bred erfaring fra både politikk, næringsliv og offentlig forvaltning, bl.a. som statssekretær i Finansdepartementet, konsernsjef for Sparebank 1 og direktør for Senter for statlig økonomistyring. Stat & Styring kontaktet Andreassen, som har følgende og si og trolig skuffer mange: - Jeg står midt i gjennomføringen av Lånekassens nye ambisiøse digitaliseringsstrategi og har ingen planer om å søke på stillingen. Videre trekkes Øystein Børmer frem av mange som en spennende kandidat. Han er leder av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og har politisk erfaring fra Høyre som rådgiver på Stortinget og statssekretær i Finansdepartementet. Børmer avviser imidlertid også at han skal bytte jobb: - Hyggelig hvis det er noen som mener jeg er kvalifisert, men jeg er meget godt fornøyd med tilværelsen som direktør for DFØ og har ingen planer om å forlate DFØ. Tale Teisberg, ekspedisjonssjef i det tunge Finansdepartementet, pekes på som en god kandidat. Statsviteren har mye ledererfaring fra departementsverden og omstillingsprosjekter. Som tidligere ekspedisjonssjef i administrasjonsavdelingen til Helse- og omsorgsdepartementet hadde hun bl.a. ansvar for starten på organiseringen av e-helse, før hun ble «e-sjef» i Finansdepartementet. Teisberg ønsket ikke å gi noen kommentar.

Hyggelig å bli nevnt

Et annet sterkt navn flere har nevnt er Lars-Henrik Myrmel-Johansen, som er avdelingsdirektør i Finansdepartementet. Han er tidligere ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, der han var ansvarlig for IT-politikk og etatsstyring av Difi. Han var interim-direktør for Difi en kort periode. Myrmel-Johansen avkrefter imidlertid spekulasjonene: - Det er en spennende jobb, og det er alltid hyggelig å bli nevnt i slike sammenhenger, men jeg har ingen planer om å bli ny Difi-direktør. Arne Røksund trekkes også frem av noen som en god kandidat. Han er assisterende departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet og omtales som en god og tydelig toppleder. Røksund er historiker, har ledererfaring fra forsvaret og Forsvarsdepartementet, og har jobbet mye med utredningsarbeid på ulike fagfelt. Røksund ønsket ikke å gi en kommentar til Stat & Styring. Roger Schjerva søkte på stillingen som Difi-direktør i 2013 og trekkes frem som en mulig kandidat. Schjerva er i dag sjefsøkonom i bransjeorganisasjonen IKT-Norge og har lang politisk erfaring fra SV, også han som statssekretær i Finansdepartementet. Schjerva ønsker heller ikke å gi noen kommentar til Stat & Styring. Spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet Joakim Lystad nevnes som en god kandidat med tyngde. Han har hatt lederposisjoner i både Miljøverndepartementet og daværende Statens forurensningstilsyn, og var med på å opprette Mattilsynet som første leder av etaten. Som NAV-direktør hadde han ansvaret for 19 000 ansatte, en tredjedel av statsbudsjettet og store digitaliseringsprosesser. Lystad oppgir gjennom departementets kommunikasjonsenhet at han ikke ønsker å svare på Stat & Styring sin henvendelse. Andre personer enkelte kilder har pekt på som mulige kandidater er assisterende Difi-direktør Vivi Lassen, direktøren for Direktoratet for e-helse Christine Bergland, tidligere moderniseringsminister Morten Andreas Meyer og ekspedisjonssjef Jan Hjelle i KMD. Alle sier imidlertid overfor Stat & Styring at de ikke kommer til å søke. Søkerlisten offentliggjøres trolig ikke lenge etter søknadsfristen 3. februar og det knyttes stor spenning til om departementet blir fornøyd, eller om de som i 2013 utsetter søknadsfristen og utnevner Difi-direktøren direkte. Bildet: Stat & Styrings kilder regner disse som mulige kandidater, øverst f.v. Marianne Andreassen, Tale Teisberg, Joakim Lystad, nederst f.v. Arne Røksund og Roger Schjerva. Kilder: regjeringen.no og lanekassen,no, 2016