Ikke tid til å ta feil

I arbeidet med rapporten «Et jevnere utdanningsløp» fikk ekspertgruppen laget en egen modell for å anslå langtidseffektene og kostnadseffektiviteten av ulike tiltak.

– De fleste relevante studiene fokuserer mest på korttidsutfall, men fra et politisk ståsted er det også interessant å vite hvilken effekt ulike tiltak kan ha på lang sikt, for eksempel på deltakelse i arbeidsmarkedet. Modellen hjalp oss med å anslå dette på en systematisk måte. Det var veldig nyttig da vi skrev anbefalingskapittelet, sier Rønning.

Med sin forskerbakgrunn så hun tidlig at et slikt verktøy ville gjøre det lettere å prioritere anbefalingene. Det var også en fordel for sekretariatet å få en rettesnor for hva de burde bruke den begrensede tiden sin på.

– Vi hadde omtrent trekvart år på oss, så vi hadde ikke tid til å ta omveier eller trå feil, sier Rønning.

Disiplinerende med dårlig tid

Som forsker i Statistisk sentralbyrå er Marte Rønning vant til å jobbe systematisk med komplekse tema mot en deadline. Hun var aldri bekymret for at de ikke skulle klare å levere til fristen.

– Det er veldig disiplinerende å ha dårlig tid. Vi måtte ha en plan, og ligge litt foran planen til enhver tid. Det var stor enighet blant alle i ekspertgruppen og sekretariatet om at vi måtte ta litt raske avgjørelser og ikke dvele for lenge ved ting som vi kanskje ikke kom videre med, sier hun.

For sin egen del synes hun det var fint at oppdraget ikke var lengre.

– Jeg jobbet veldig konsentrert og fokusert, sier hun, og konkluderer med at hun er godt fornøyd med rapporten, spesielt med tanke på tiden de hadde til rådighet.

Komplekst felt

Utdanningsøkonomi har vært Marte Rønnings felt siden hun tok PhD-grad ved NTNU i 2007. Etter at hun fullførte graden begynte hun å jobbe som forsker i Statistisk sentralbyrå, der hun også har vært forskningsleder. Det var kombinasjonen av ledererfaring og kunnskap om utdanningsrelaterte spørsmål som gjorde at hun søkte på jobben som sekretariatsleder for ekspertgruppen som skulle se på hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller.

– I tillegg passet det veldig bra på dette tidspunktet. Jeg hadde nemlig litt ledig tid, og det så ut som et veldig spennende mandat der jeg kunne få sette meg mer inn i litteraturen på dette feltet, sier hun.

Det var litt tilfeldig at utdanning ble tema for PhD-forskningen hennes. I dag synes hun det er et veldig spennende og viktig felt.

– Utdanningssystemet, inkludert barnehagene, spiller en stor rolle med tanke på å gi alle et godt grunnlag i livet. Samtidig er det ekstremt komplekst. Selv om datatilgjengeligheten og forskningen har kommet langt på området, er det fremdeles mye vi ikke vet, sier hun.

Var pragmatiske

Rønning har selv forsket på blant annet ressursbruk i utdanningssektoren, nivåinndeling og hjemmelekser. Flere av artiklene hennes er med i rapportens kunnskapsgrunnlag.

– Jeg har god kjennskap til mange av temaene som er berørt i utredningen. Jeg følte at jeg hadde noe å bidra med til kunnskapsoppsummeringen. Det er fint at det jeg har gjort kan bidra til politikkutvikling, sier hun.

Samtidig er hun takknemlig for at det var utvalget, ikke sekretariatet, sin oppgave å komme med anbefalingene.

– Det var helt greit å ha ansvar for resten, men ikke anbefalingene, sier hun.

Samtidig føler hun at sekretariatet har betydning gjennom sitt arbeid med å legge til rette for at ekspertgruppen skulle få så godt kunnskapsgrunnlag som mulig.

– Og så var vi veldig pragmatiske og prøvde å forholde oss til det som er mulig å gjennomføre. Jeg håper at utredningen blir tatt godt imot og at den kan brukes i videre arbeid, sier hun.