Interessegruppers økende innflytelse på politiske partier

Det er stipendiat Lise Rødland, ved institutt or statsvitenskap som har gjennomført undersøkelsen og som nå har publisert resultatene i en artikkel i Journal of European Policy.

Interessegrupper tilbyr politiske partier ulike former for ressurser i bytte mot adgang til partiene. Slike ressurser kan være informasjon, økonomisk støtte og valgstøtte. Interessegrupper kan gi informasjon om tekniske detaljer ved en type politikk og dens økonomiske og juridiske konsekvenser.

Interessegrupper søker innflytelse, og Rødland antar at slike grupper bare vil dele informasjon med et politisk parti hvis det kan hjelpe gruppen med å influere på politikken til partiet.

Adgang i mange former

Adgang er mer enn bare å sende et brev eller arrangere en demonstrasjon, i denne sammenheng. Adgang kan finne sted gjennom ad-hoc møter med representanter for partiet, gjennom en mer strukturert serie av møter, eller til og med ved formaliserte kontakter.

Rødlands undersøkelse baserer seg på data fra en stor internasjonal undersøkelse av interesseorganisasjoner, kalt PAIRDEM som ble gjennomført i 2017-2018. Spørreskjema ble sendt til 2944 interessegrupper i Norge, Danmark, Nederland, UK, USA, Frankrike og Nederland. Forskerne fikk svar fra 857 grupper, noe som tilsvarer en svarprosent på 29.

Partiprogrammer og interessegrupper

I spørreskjemaet ble interesseorganisasjonene blant annet spurt om hvilke partier de hadde kontakt med, og hva slags spørsmål som ble tatt opp i denne kontakten: "Does your organisation usually talk to any of the following parties when trying to give input to the decision-making process on a major issue within the policy areas in which you are most active? Before answering this question, the interest groups were asked to select up to three policy areas in which they were most active in the last two years."

Undersøkelsen kombinerte data fra en spørreundersøkelse av interessegrupper i seks vestlige land inkludert Norge, med en undersøkelse av partiprogrammene til politiske partier i disse landene. Data fra Manifesto Prosjektet har siden 2009 registrert partiprogrammet i 50 land, og bearbeidet tekstene i programmene til kodede data som gjør det mulig blant annet å kvantifisere synligheten av ulike politiske saker i disse programmene.

Mer kontakt om viktige saker

Rødlands prosjekt hadde til hensikt å kombinere disse to datasettene for å se på utviklingen i kontakten mellom interessegruppene og partiene. Hovedspørsmålet som ble belyst i analysen var : Hva skjer med disse kontaktene når det gjelder de store og viktige punktene i partiprogrammene?

Konklusjonen var både at partiene utvider antall grupper som de har kontakt med og utvider mangfoldet i disse gruppene i saker som er spesielt viktige for partiet. Mangfoldet i grupper ble målt i følge kategorier som arbeidsgiverorganisasjon, arbeidstakerorganisasjon, bransjeorganisasjoner etc.

Viktig demokratiprosess

Rødland mener at ved å ha kontakt med flere interessegrupper, og flere typer av slike grupper, vil partier kunne øke legitimiteten til sin egen politikk og få innsikt i konsekvensene av politikken og øke støtten til denne politikken.

Men denne sammenhengen har også stor betydning for vår forståelse av demokratiske prosesser, skriver Rødland: «De politikkområdene hvor partiene gir adgang til flere typer interesseorganisasjoner er de samme politikkområdene som partiet sannsynligvis vil prioritere i forhandlinger om regjeringsposter og offentlig politikk, og hvor de sannsynligvis kunne få gjennombrudd for sin politikk».