Jobbet frem unik enighet om lovforslag

I Hurdalspattformen lovet regjeringen å gjøre en helhetlig revisjon av reindriftsloven. Arbeidet startet for fullt i fjor høst, med Lill-Tove Voje Skorge som prosjektleder.

1. juli kunne Landbruks- og matdepartementet sende på høring et lovforslag som Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) var enige i.

- Loven er ikke vedtatt ennå, men dette er første gang vi har oppnådd enighet på dette stadiet, sier Lill-Tove Voje Skorge.

Lettere enige

Skorge begynte å jobbe i Landbruks- og matdepartementet i 2011, men hadde noen års avbrekk for å jobbe med samepolitikk i Kommunal- og distriktsdepartementet. Der bidro hun til lovfestingen av konsultasjonsplikten, en plikt for staten, fylkeskommuner og kommuner til å konsultere Sametinget og andre samiske interesser i saker som angår dem. Plikten ble vedtatt av Stortinget i 2021. Hun har sett effekt av lovbestemmelsen.

- Jeg hadde konsultert før også, men denne gangen mener jeg at vi har fått til veldig konstruktive og gode konsultasjoner. Det har vært veldig lærerikt, og det er positivt å se at når begge parter har som formål å oppnå enighet, så kan det skje, sier hun.

Totalt har det vært 14 konsultasjonsmøter med Sametinget og NRL.

Ikke det mest betente feltet

1. juli ble lovforslaget sendt på høring, med høringsfrist 1. oktober. Nå venter hun spent på høringsinnspillene. Hun regner med at det kommer en del innspill som er preget av usikkerhet om hva endringene innebærer. Gjennom flere års arbeid med samepolitiske spørsmål har hun erfart at innføring eller endringer av regelverket alltid fører til stort engasjement.

De viktigste endringene denne gangen gjelder reindriftens interne organisering, reindriftslovens erstatningsbestemmelser og reindriftens tilgang til jordskifteretten ved interne forhold. Skorge regner med at det særlig kan bli interesse rundt  endringene i lovens bestemmelser om erstatningsansvar. Endringene bygger på en høyesterettsdom fra 2018 som slo fast at det er eieren av rein som gjør skade som bør holdes ansvarlig, ikke alle reineierne i området slik regelen er i dag.

Mange sterke meninger

Da hun begynte å jobbe i reindriftsseksjonen visste Skorge at hun skulle dekke mange brennbare spørsmål. Hun har likevel blitt overrasket over hvor mange som har veldig sterke meninger om reindrift uten å ha noe særlig kunnskap om næringen.

- Noen trenger bare å få ut sin frustrasjon, sier hun.

Pågår det en debatt i det offentlige rom der hun sitter med mye innsidekunnskap, synes hun ikke at det er riktig for henne å delta i debatten.

- Jeg har ytringsfrihet, men også lojalitetsplikt. På vårt felt blir debatten dessuten ofte veldig politisk, og da er det ikke jeg som skal ytre meg, sier hun.

Intenst arbeid

Mens hun venter på høringsinnspillene, har Skorge begynt å skrive på de delene av proposisjonen som ikke er avhengig av innspillene. Arbeidet er intenst. Planen er å sende proposisjonen til Stortinget i april for å få det behandlet i inneværende regjeringsperiode.

- Tidsplanen er alfa og omega i et slikt arbeid, sier Skorge. Hun bruker alltid å begynne med sluttdatoen, i dette tilfellet når proposisjonen skal legges frem for Stortinget, og deretter lage en realistisk fremdriftsplan.

Skorge er glad for å ha cellekontor – enn så lenge.

- Jeg er veldig spent på hvordan det blir i det nye regjeringskvartalet, sier hun.

Hun liker å kunne stenge døra og grave seg ned i en problemstilling, men liker også å jobbe sammen i grupper som finner ut av spørsmål i fellesskap.

- Et lovarbeid er en veldig fin kombinasjon, der vi både trenger å gå hver til vårt, og møtes for å diskutere, sier hun.

God dialog

Skorge beskriver lovarbeidet som et stort lagarbeid. Hun har fire kollegaer fra reindriftsseksjonen med seg i sekretariatet, men har også samarbeidet med andre både i og utenfor departementet. Som jurist benytter hun seg av juridiske kilder som dommer og forarbeider, men hun finner også mange svar hos reindriftsnæringen selv.

- Det er de som har skoen på og sitter med mye av kunnskapen. Jeg synes det er veldig viktig å ha en god dialog med reindriften, for å forstå utfordringene og hva som trengs å endres.

Det er også viktig å bruke våre underliggende etater; statsforvalteren og Landbruksdirektoratet. De er i første linje og ser hvordan reindriftsloven fungerer, sier hun.

- Fantastisk produkt

Da Skorge begynte å jobbe i Landbruks- og matdepartementet visste hun ikke mye om reindrift. Men da hun hørte om den lille seksjonen som jobber med næringen, fikk hun snart lyst til å lære mer. Hun søkte på en ledig stilling, og fikk jobben. Som jurist synes hun næringen er spennende.

- Vi jobber med et veldig variert felt i stor utvikling, og er innom mange ulike rettsområder. Vi skal ta stilling til mye spennende hele tida, sier hun.

Feltet kan være preget av konflikter, noe hun synes er forståelig.

- Det er ofte veldig ulike hensyn å ta. Derfor er det viktig at noen som jobber med næringspolitikken også ser det samiske perspektivet og har et blikk på at vi er bundet av ulike konvensjoner. Det bidrar absolutt til at arbeidsdagen er variert og interessant, sier hun.

Hun setter også pris på å jobbe for gode rammebetingelser for den unike næringen.

- Reindrift er både næring og kultur. Jeg jobber med næringsaspektet. Det er en unik samisk næring, som etter min mening produserer et fantastisk produkt, sier hun.