Kampen om utvalgene

Hittil i år har vi fått utredninger om sentrale systemer i samfunnet som skatt, energi og helsepersonell. Det kommer også utredninger om totalberedskap og generalistkommuner.

Hvordan disse utvalgene arbeider er hovedoppslaget i siste nummer av Stat & Styring. Der vurderer vi kvaliteten på et av disse viktigste utvalgenes rapport og ser på hvordan sentrale aktører seg på politisk kontroll av slike utvalg.

Stat & Styring har fått støtte fra Fritt Ord til et prosjekt som skal vurdere den faglige kvaliteten til politiske utredninger. Prosjektet tar sikte på å vurdere hvorvidt rapporter fra ekspertutvalg, konsulentselskaper og forskningsmiljøer holder den faglige kvaliteten som kan forventes.

Et av utvalgene som kan få stor innflytelse, er utvalget som skal vurdere modeller for hvem som skal levere velferdsytelser i framtida. Utvalget ble kalt Avkommersialiseringsutvalget, og ble nedsatt som en del av regjeringens budsjettkompromiss med SV høsten 2021. Det har som mandat å utrede tre modeller for velferdsytelser: en helt offentlig modell, en blandingsmodell av offentlige, private og ideelle aktører og en versjon av dagens modell med sterkere regulering av private aktører.

Utskjelling og varsling

Det er tydelig at flere av utvalgsmedlemmene mener at mandatet først og fremst gir utvalget jobben med å utrede den første modellen: en heloffentlig velferdssektor.

Avkommersialiseringsutvalget sjokkerte embetsverket med en offentlig skittentøyvask som inneholdt varsling, opptak av telefonsamtaler og utskjelling fra høytstående embetsmenn. Bråket kulminerte i at lederen for utvalget, Tor Saglie valgte å trekke seg. Alt skyldes at svært høylytte og aktive medlemmer av utvalget ikke kunne bli enige om hvordan mandatet skulle tolkes.

Kvaliteten varierer

Et av utvalgene som leverte sin rapport tidligere i vår, var Skatteutvalget. Vi har både gjort en analyse av den faglige kvaliteten til dette utvalget, og bedt et panel om eksperter om å vurdere dette.

At skatteutvalget presenterer tildels gamle ideer og ikke er helt oppdatert på forskning, er blant noen av vurderingene i ekspertpanelet som består av Professor emeritus ved BI, Ole Gjems-Onstad, Seniorforsker Brita Bye ved SSB, førsteamanuensis Johan Christensen ved Leiden University.

Men utvalget roses også av ekspertpanelet for grundig arbeid, og vilje til å tenke stort.

Frihet fra mandatet.

Skatteutvalget løste for øvrig problemet med å tolke mandatet som andre utvalg har strevd med ved rett og slett ta seg store friheter i tolkningen av mandatet. De har lange utredninger om boligskatt blant annet, som de ikke var bedt om å utrede.

Vår analyse oppsummerer kvaliteten på utvalgets arbeid slik:

• Varierende dokumentasjon av påstander

• Varierende vurdering av alternative løsninger

• Ensidig faglig sammensetning med bare økonomer og jurister

• Klart språk, som gir et mer jordnært og lettere tilgjengelig preg enn man kunne frykte

• Stort omfang, som tyder på grundig arbeid

• Spesifikt mandat som utvalget delvis har ignorert

Vår konklusjon om at utvalget har varierende dokumentasjon av påstander baserer vi blant annet på utvalgets gjengivelse av 4 forskningsrapporter, rapporter som ikke konkluderer slik utvalget hevder.

Embetsfolk i utvalgene

Mandatet er selvfølgelig bare en måte for regjeringen å styre retningen et utvalg kan ta. Departementsråd Petter Skarheim er på mange måter øverste ansvarlige for at blant annet Avkommersialisering-utvalget har gode arbeidsforhold. Hvordan han generelt ser på departementers kontakt med utvalg, kom fram under feiringen av 50-årsjubileumet til rapportserien Norges offentlige utredninger (NOU) like før jul.

Foran et publikum av byråkrater og NOU-entusiaster fortalte Skarheim om sin egen erfaring fra utvalgsarbeid da han var ansatt i Finansdepartementet på 1990-tallet.

– Da var det jo embetsfolk som satt utvalgene. Fordelene med dette var at man fikk et blikk for gjennomføring av forslagene i NOU-ene. De visste hva som skulle til for å gjennomføre tiltak, og dette er jo fremdeles aktuelt fordi det er mange rapporter som ikke fører til noe.

Politiske signaler

De fleste utvalgene i dag er dominert av akademikere og andre fagfolk, og Skarheim mente også at utvalgene i dag var mindre politiserte enn tidligere.

– Da det satt embetsmenn i utvalgene, klarerte vi problemstillinger oppover med egen politisk ledelse. Dette er jo helt annerledes i dag. I min tid i Kunnskapsdepartementet (han var departementsråd fra 2016 til 2022, red.anm.) presiserte vi helt tydelig overfor utvalg som vi nedsatte, at det ikke skal forekomme kontakt med politisk ledelse.

Skarheim mente at dagens situasjon hvor du har store sekretariater for hvert utvalg, skjer den politiske forankringen gjennom at sekretariatene som i praksis gjør skrivearbeidene og administrerer utredningsarbeidet for utvalgene. Sekretariatene består av departementsansatte, og disse vet hva som skal til for å få gjennomført de ulike tiltakene, rett og slett fordi de vet hva som er ønsket av den politiske ledelsen.

Bildet viser lederen for Skatteutvalget Ragnar Torvik som overleverer utvalgets rapport til finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet.