Kan det bli bedre?

Folk er svært fornøyd med offentlige etater, men det er en utbredt oppfatning blant innbyggerne at det er for mye plunder og heft med dem. Dette sa statsråd Jan Tore Sanner under presentasjonen av Innbyggerundersøkelsen 2015 |Folk er svært fornøyd med offentlige etater, men det er en utbredt oppfatning blant innbyggerne at det er for mye plunder og heft med dem. Dette sa statsråd Jan Tore Sanner under presentasjonen av Innbyggerundersøkelsen 2015

Plunder og heft var et av meget få negative funn ved undersøkelsen. Ellers viste Difis Innbyggerundersøkese at folk er veldig fornøyd med de offentlige etatene, og spørsmålet som mange stilte seg under presentasjonen av undesøkelsen var egentlig om det var mulig for offentlige etater å gjøre det bedre. Sanner mente selv at det var mulig. - Folk er godt fornøyd, men det er ikke noen garanti for at de er fornøyd i morgen, sa Sanner. - Derfor må vi ha en kontinuerlig forbedring av de offentlige tjenestene. Bakgrunnen for Sanners utsagn om plunder og heft var tallene fra undersøkelsen som viser at 47 prosent av de spurte mener at det er mye plunder og heft i møte med det offentlige. 53 prosent er uenig i at det offentlige behandler saker og søknader raskt.

Forventningene øker

Sanners synspunkt fant gehør hos Marte Gerhardsen, leder av tankesmien Agenda som var invitert til å kommentere undersøkelsen. På spørsmål om det kan bli bedre svarte hun: - Problemet blir de økte forventningene. Noen tjenester som skårer verre i år har kanskje bedre tjenester, men forventningene har økt. Innbyggerundersøkelsen til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ble gjennomført for tredje gang i år og 12000 mennesker har deltatt. Det er inntrykkene av politiet, Statens vegvesen, sykehus og HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) som har blitt mest forbedret siden undersøkelsen i 2013. Inntrykket av politiet er forbedret med sju poeng på to år. Også for Statens vegvesen, HELFO og sykehus er det en fremgang på syv poeng.

UDI lavest

Universitetet, Vinmonopolet, høyskoler skårer høyest med rundt 78 av 100 poeng. Av de offentlige tjenestene skårer NSB, NAV og UDI lavest med rundt 55. Alt i alt får offentlige tjenester en skår på 71 prosent. Difi-direktør Ingellin Killengreen pekte på at undersøkelsen kanskje var overraskende for dem som fikk sitt hovedinntrykk av offentlige tjenester gjennom media: - Innbyggerne er godt fornøyd med å bo i Norge. Jevnt over er alt blitt mye bedre i denne perioden, siden 2013. Det er jo ikke akkurat den siden som kommer fram i mediene, sa hun. Civita-leder Kristin Clemet pekte i debatten under presentasjonen at politikerne burde passe opp, for tilliten til dem var ikke spesielt stor. Stortingspolitikerne fikk en skår på 56 på spørsmålet om politikerne arbeidet for folks beste.

Skjønn og standard

I en analyse foretatt av Forskningsleder Dag Arne Christensen ved Rokkansenteret på basis av undersøkelsen kommer det fram at det er betydelige forskjeller i tilfredsheten med de ulike tjenestene: "Tilfredsheten med sosialtjenesten, tjenester rettet primært mot eldre (omsorgsboliger, hjemmesykepleie og hjemmehjelp) og legevakten er generelt sett lavere enn for tjenester rettet mot de unge som barnehager, og grunnskolen. Fastlegene nyter også høy tilfredshet i befolkningen. Allerede her kan vi slå fast at trekk ved tjenestene spiller en rolle for innbyggernes tilfredshet.  En mulighet er at mottakere av tjenester der saksbehandlere bruker utpreget skjønn, eller som har krav til motytelser til seg, er mindre tilfredse enn brukere av universelle (standardiserte) og rettighetsfestede ytelser." Innbyggerundersøkelsen viser at det også er forskjeller mellom store og små kommuner, hvor folk i små kommuner er langt mer fornøyd med f.eks. sykehjem og hjemmehjelp, mens folk i store kommuner er mer fornøyd med skoler og kollektivtransport. Det er likevel ikke kommunestørrelsen som er avgjørende tror Christensen: "Kommunene betyr mindre for oppfatninger om grunnskolen (en mer standardisert ytelse), men mer for tilfredsheten med eldreomsorgen (større lokalt handlingsrom), og legevaktene som er organisert forskjellig i kommunene.  Likevel, det er de individuelle trekkene ved innbyggerne som i overveiende grad påvirker tilfredsheten (over 90 prosent).Dette maner til en viss edruelighet i debatten om kommunestrukturens (og kommunenes) betydning for innbyggernes vurdering av velferdstjenestene. Forskjellen i tjenestetilfredshet mellom store og små kommuner kan ikke sies å stå i stil med den oppmerksomheten spørsmålet har fått i den politiske debatten om ny kommunestruktur."