Korttenkte departementer

Dette er en av hovedkonklusjonene til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som har gjennomført en omfattende analyse av hvordan departementsrollen har utviklet seg siden 2011.  Den nye rapporten "Departementene i en brytningstid" er basert på 27 intervjuer, dokumentstudier og statistikk, og er en oppfølging av Difi-rapporten «Hva skjer i departementene?».

Hovedfunn om dagens departementsrolle

Rapporten konkluderer med at departementene i hovedsak fungerer godt, men at det har skjedd få grunnleggende endringer i rollen siden 2011. Sekretariats-rollen dominerer fortsatt, hvor departementene er sekretariater for politikerne, med økt vektlegging av politikkformidling og mediearbeid. «Alt blir politisk» som var konklusjonen fra 2011 -rapporten, gjelder i enda større grad i dag.

Departementene har stabil bemanning på 4.637 ansatte, men møter betydelig økt arbeidspress gjennom flere henvendelser fra Stortinget (dramatisk økning i skriftlige spørsmål), vekst i innsynskrav med en dobling fra 2010 til 60-80.000 i dag, og vedvarende høyt medietrykk. Gjennomsnittsalderen har økt fra 42,7 år i 2000 til 47 år i 2024, og kvinneandelen har steget til 57 prosent.

Utfordringer og bekymringer

• Det kortsiktige trumfer det langsiktige er et gjennomgående tema. Informanter beskriver at «saken med den korteste fristen blir også den viktigste saken». Dette skaper bekymring for departementenes evne til faglig, langsiktig politikkutvikling når mye kapasitet går til mediesaker og løpende politikkformidling.
• Fagligheten oppleves som under press, selv om embetsverket fortsatt hegner om faglig integritet. Korte frister og politiske føringer nevnes som hovedårsaker til mangelfulle utredninger. Regjeringsplattformene bygger ofte på for svakt faglig grunnlag, og det er mindre rom for embetsverket til å vise alternative virkemidler.
• Samordningsutfordringene er erkjent gjennom etablering av kjernegrupper og departementsstrategien «Gode hver for oss, best sammen». Likevel er det fortsatt utfordringer med å få til effektiv samordning på tvers av departementene, særlig i statsbudsjettprosessen som gir få insentiver til tverrsektoriell samhandling.

Fremtidens utfordringer

Rapporten identifiserer demokratiet under press som en sentral utfordring fremover. Internasjonalt har demokratiet vært i tilbakegang i 25 år, og to forhold påvirker særlig departementene: økende byråkratkritikk og synkende tillit i befolkningen. En «anti-byråkratisk bølge» ses i flere land, med dramatiske kutt i offentlig sektor som eksempel.

Befolkningens tillit til offentlige institusjoner har gått ned siden 2021, og det er økning i andelen som mener det foregår korrupsjon i stat og kommune. Dette gjør det viktigere at departementene ivaretar forvaltningsverdiene og bidrar til åpen, opplyst offentlig debatt.

Anbefalinger for fremtiden

DFØ anbefaler at departementene balanserer departementsrollen bedre ved å styrke den faglige politikkutviklingen. Dette kan innebære å tredele rollen i: faglig sekretariat for regjeringen, politikkutvikling (langsiktig kunnskapsgrunnlag), og politikkgjennomføring.

Kunnskapsfunksjonen må styrkes - departementene trenger analysekapasitet til å koble faglig kunnskap med det politisk mulige. Flere departementer bør vurdere langtidsplaner og kunnskapsstrategier, slik Klima- og miljødepartementet har gjort.

Samarbeidet med underliggende virksomheter må forbedres gjennom tettere dialog og bedre forståelse for hva omstilling innebærer. Departementenes arbeidsgiverrolle overfor etatsledere kan utvikles, og det trengs større ansvar for sektorutvikling.

Effektivisering og modernisering er nødvendig gjennom bedre prioritering, digitale verktøy tilpasset oppgavene, og mer fleksible arbeidsformer som differensierer mellom oppgaver som krever grundig kvalitetssikring og mer utforskende arbeidsoppgaver.

Positive utviklingstrekk:

1. Stabil og kompetent organisasjon: Departementene har stabil bemanning med høy utdanning, økende kvinneandel, og evner å håndtere økt arbeidspress.
2. Profesjonalisert etatsstyring: Styringsdialogen og fagdialogen med underliggende virksomheter er satt i system og fungerer godt.
3. Styrket fellesskap: Departementsstrategien, Departementsakademiet og kjernegruppene har økt samarbeidet og fellesskapsfølelsen på tvers av departementene.
4. God sekretariatsfunksjon: Departementene mestrer den politiske hverdagen og gir relevant støtte til statsrådene i en krevende mediehverdag.
5. Økt bevissthet om samordning: Erkjennelse av behov for helhetlig tilnærming og etablering av nye samarbeidsformer som kjernegrupper og felles stortingsmeldinger.

Rapporten konkluderer med at fremtidens departementsrolle må balansere alle forvaltningsverdiene (demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet) for å møte utfordringer knyttet til press på demokratiet og synkende tillit i befolkningen.