Kraftige beskyldninger om forskningsprosjekt

Trude Senneseth, programansvarlig for prosjektet Samskaping i vest og PhD-kandidat, retter skarp kritikk mot professor Kjell Arne Røviks forskningsprosjekt om tjenestedesign i offentlig sektor. Dette prosjektet viser at ingen utenom et av de 12 prosjektene som ble studert, hadde ført til iverksetting av noen av de tiltakene som prosjektene hadde designet.

Som informant i studien mener Senneseth at det er flere svakheter ved Røviks forskningsmetode og konklusjoner.

Vi publiserer både Senneseths kritikk og Røviks svar på kritikken samtidig. Tidligere runder av denne debatten kan du lese blant annet her. 

Fikk ikke lese

Senneseths kritikk tar utgangspunkt i hennes egen erfaring som informant. Hun beskriver et kort intervju på 15 minutter hvor Røvik ikke tok opptak og uttrykte at han manglet verktøy for å registrere den omfattende informasjonen hun ga om prosjektets organisering og implementering.

Røvik lovte å ringe tilbake for mer informasjon og at hun skulle få lese bokkapitlet før publisering, men ingen av delene skjedde. Hun påpeker også at studien manglet grunnleggende forskningsetiske elementer som formell forskningsregistrering, skriftlig samtykke og informasjon om datalagring.

Peker på flere suksesser

Særlig problematisk finner Senneseth det at Røvik i en e-post beskrev hennes prosjekt som "det eneste hederlige unntak" som hadde lykkes, mens han i boken konkluderte med at ingen prosjekter var blitt implementert.

Hun dokumenterer flere vellykkede implementeringer fra deres StimuLab-prosjekt, inkludert "pasientens møte", "Tillitsbyggerne", vellykket "exnovation" av uegnet teknologi, og "Øyane-modellen for interorganisatorisk innovasjon".

Tilbakeviser påstander

I sitt tilsvar avviser Røvik kritikken og forsvarer sin forskning. Han påpeker at intervjuet ifølge hans logg varte i 31 minutter, ikke 15 som Senneseth hevder. Han understreker også at han intervjuet flere involverte og analyserte prosjektdokumenter.

Mot påstander om skjevt utvalg forklarer Røvik at 12 av 19 Stimulab-støttede prosjekter (63%) ble trukket ved loddtrekning. Han fastholder at Senneseths prosjekt ble korrekt kategorisert som "under implementering" basert på tilgjengelige data, ikke som "implementert".

Overbevist uten empiri

Røvik utvider diskusjonen til å omfatte hele tjenestedesignfeltet i Norge, hvor han ser et problematisk mønster. Han mener feltet preges av sterk overbevisning om positive effekter uten tilstrekkelig empirisk grunnlag.

Aktørene viser ifølge Røvik liten interesse for å undersøke prosjektenes faktiske implementering og effekter. Når kritiske studier presenteres, møtes de med rask avvisning fremfor åpenhet for læring.

Kompleks gradvis endring

Konflikten mellom Senneseth og Røvik illustrerer en større debatt om evaluering av offentlige innovasjonsprosjekter. Senneseth representerer et perspektiv hvor kompleks organisatorisk endring og implementering sees som en gradvis prosess som krever tid og tilpasning.

Hun beskriver hvordan deres prosjekt har skapt reelle endringer gjennom grundig organisering og samarbeid på tvers av enheter. Røvik på sin side argumenterer for en mer stringent evaluering av konkrete resultater og implementering, med vekt på målbare utfall.