– Kunnskap er ikke nøytral

Skillinghaug har hatt ulike roller i Utdanningsdirektoratet. Nylig ble hun divisjonsdirektør for kunnskap og teknologi. Under seg har hun avdelinger som blant annet jobber med forskning, internasjonale studier, statistikk, dataforvaltning, it-utvikling og forvaltning. I disse dager jobber divisjonen med publisering av to viktige undersøkelser, ICCS-studien som undersøker 14-åringers forhold til demokrati og medborgerskap og PISA-undersøkelsen som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

Skillinghaug ønsker å sette seg godt inn i divisjonens faglige spørsmål.

– Jeg har gledet meg til å lede denne divisjonen, sier hun.

Har jobbet for færre tester

Skillinghaug har også satt stor pris på oppdraget hun har hatt det siste halvannet året, som sekretariatsleder for Utvalget for kvalitetsutvikling i skolen.

Det er 20 år siden det forrige kvalitetsutvalget la frem sin innstilling, som blant annet førte til innføringen av nasjonale prøver. Målet med det nye utvalget var blant annet å redusere omfanget av tester og prøver i skolen. Regjeringen ønsket seg et nytt kvalitetsvurderingssystem som legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling, og som ikke bidrar til detaljstyring og omfattende krav om rapportering og dokumentasjon.

– Dette berører mye som det er stor interesse for og mye diskusjon om i skolene, sier hun, og nevner nasjonale prøver, kartleggingsprøver og Elevundersøkelsen som eksempler.

– Derfor var det behov for en ordentlig gjennomgang, sier hun.

En omforent virkelighetsbeskrivelse

Skillinghaug skryter av utvalget, som hun synes har vært konstruktivt og jobbet godt sammen. Hun synes jobben som sekretariatsleder har vært veldig lærerik.

– Jeg har fått øve meg på en litt annen rolle enn den jeg har til daglig i direktoratet. Jeg har også fått lest mer forskning og gått dypere inn i et saksområde, sier hun.

I tillegg har hun fått større forståelse for at verden ser ganske ulik ut fra ulike perspektiver, og at kunnskap på mange måter ikke er nøytralt. Det fikk stor betydning for formuleringene i rapporten.

– Hvordan kunnskapsgrunnlaget skrives ut har betydning for om det får oppslutning. Vi gikk ganske mange runder på hvordan vi omtalte en del ting i kunnskapsgrunnlaget. For eksempel sitter kommunene med et stort formelt ansvar, samtidig som lærerne og skolelederne er tettere på. De betrakter verden ulikt, derfor var det viktig med beskrivelser alle kunne stille seg bak, sier hun.

En stor og prioritert jobb var å hente inn innspill fra ulike deler av sektoren, blant annet gjennom innspillsmøter og innspillskonferanser.

Ville ivareta alle

Også internt i det partssammensatte utvalget var det ulike perspektiver og interesser. Dette var Skillinghaug svært bevisst på da sekretariatet skrev tekstforslag.

– Det var viktig å skrive frem en rapport som var mest mulig omforent, noe utvalget kjente seg igjen i og som gjenspeilet deres ulike interesser og prioriteringer, sier hun.

Hun var også bevisst på at det er forskjell på hvor mye de ulike utvalgsmedlemmene jobber med de aktuelle problemstillingene til daglig. Sekretariatet var derfor opptatt av å ivareta perspektivene til alle, uavhengig av hvor mye tid de kunne bruke på spørsmålene.

Flere på fulltid

Det var hele tiden minst fire som jobbet fulltid i sekretariatet.

– Det var helt nødvendig med flere på fulltid, både fordi dette var et partssammensatt utvalg, og fordi det er et krevende felt med mange ulike interesser og spenninger. Det var viktig at sekretariatet hadde nok ressurser til å jobbe godt med kunnskapsgrunnlaget, sier hun.

Utvalget hadde i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag etter ni måneder. Ni måneder senere skulle de levere en hovedinnstilling med anbefalinger. Det ble hektiske måneder, forteller Skillinghaug.

– Vi kjente på at vi hadde dårlig tid, men det er ikke uvanlig i arbeid med NOU-er. Alle regner med at en sånn jobb blir intens og krevende, sier hun.

For læring og trivsel

Sissel Skillinghaug mener at hun som byråkrat ikke bør ha for sterke personlige meninger om sakene hun jobber med. Hun opplever at hun har ytringsfrihet, men samtidig at hun bør holde en lav profil.

– Jeg har oppdragsgivere som skal være trygge på at jeg er nøytral og lojal, sier hun.

Hun har hatt samme holdning til sin egen rolle i utvalgsarbeidet, som i direktoratet. Hun har vært opptatt av at innholdet i utvalgets rapporter holder høy kvalitet og er korrekt.

Nå håper hun at det blir en høring med godt og bredt engasjement, at forslagene blir grundig diskutert i sektoren, at de som skal ta beslutninger får et godt grunnlag, og at det ender med tiltak som er bra for sektoren og for elevene.

– Utvalget har vært nøye med å løfte frem at formålet med et nytt system er å sikre elevenes læring og trivsel. Det er ikke sikkert at alle forslagene lever videre i den formen de er lagt frem, men jeg håper at utvalgsarbeidet bidrar til å ta vare på formålet, sier hun.

Utvalget foreslår blant annet å avvikle dagens elevundersøkelse og erstatte den med en ny skolemiljøundersøkelse – en jobb som i så fall kan tilfalle divisjonen som Skillinghaug nå leder.