Det var Solberg-regjeringen som foreslo at lån til aksjonærer skulle betraktes som utbytte.
Vanskelig smutthull
Lån fra selskaper til egne aksjonærer har vært flittig brukt som et smutthull for å slippe skatt på utbytte. Spørsmålet om hvordan slike lån skal behandles har vært et problem i skattepolitikken i mange år. Den løsningen som ble funnet på problemet skulle gjøre det vanskelig å bruke aksjonærlån som smutthull.
Men for å tette et smutthull kreves det at aksjonærer faktisk følger loven.
Smutthullet oppsto da skattesystemet ble endret i 2006 og det ble innført skatt på utbytte fra aksjeselskaper. Mange norske aksjonærer benyttet seg da av muligheten til å få skattefrie utbytter ved å låne penger fra egne selskaper. I våre skandinaviske naboland har slike lån vært forbudt lenge.
Voldsom vekst
I årene som fulgte skjedde det en enorm vekst i slike lån. I proposisjonen hvor regjeringen foreslår å tette smutthullet ved at slike lån blir gjort skattepliktige, beskrives dette slik:
«Etter innføringen av aksjonærmodellen har lån fra selskap til personlige aksjonærer økt betydelig. I 2006 utgjorde lån fra aksjeselskap med mindre enn seks eiere til personlige aksjonærer 6,7 mrd. kroner. Dette økte til 22,1 mrd. kroner i 2013. Som Skatteutvalget peker på, kan dette ha sammenheng med at mange personlige aksjonærer vurderer lån som et godt alternativ til å ta ut utbytte. Ved å ta opp lån kan aksjonærene få tilgang til midlene til private formål uten å ta ut utbytte. På denne måten kan aksjonærene utsette utbyttebeskatningen." (Prop. 1 LS (2015–2016))
Forbudt i Danmark og Sverige
I den utredningen som etablerte de nye reglene som gjorde slike lån skattepliktige, NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi ,beskrives vurderingene bak forslaget om nye regler slik:
«I Sverige og Danmark er utgangspunktet at selskapet ikke kan yte lån til personlige aksjonærer. Forbudet mot aksjonærlån i disse landene er begrunnet med hensynet til kreditorene. Skattemessige hensyn har imidlertid også vært trukket fram. Utvalget kan ikke se tungtveiende hensyn som taler for at det bør være adgang for selskap til å yte lån som ikke er knyttet til selskapets ordinære forretningsdrift, til personlige aksjonærer. De skattemessige tilpasningsmulighetene slike lån åpner for, tilsier etter utvalgets syn at det uansett bør gis særskilte skatteregler om at lån til personlige aksjonærer skal behandles som utbytte skattemessig"
Stortinget vedtok endringen i skatteloven slik at aksjonærlån ble skattepliktige fra 7. oktober 2015.
Konflikter med skattevesenet
Men lån som ble tatt opp før den tid har altså fremdeles vært skattefri. Men fremdeles har det vært et sentralt spørsmål i flere konflikter mellom skattebetalere og skatteetaten.
Et avgjørende element i vurderingen av hvorvidt slike lån er skattefrie er om blant annet om de er faktiske lån: er det avtalt at de skal nedbetales, at det betales renter og at det er opprettet en låneavtale.
I NOU 2014-13 beskrives noen av betingelsene slik: «I enkelte tilfeller kan det reises spørsmål om lån fra selskap til personlige aksjonærer er reelle låneforhold. Hvis skattemyndighetene kommer til at det ikke foreligger en reell tilbakebetalingsplikt, kan lånet omklassifiseres til utbytte. I St.meld. nr. 29 (2003–2004) uttales det:
«For at slike lån ikke skal kunne omklassifiseres til utbytte, legger departementet til grunn at det må være et reelt låneforhold med en tilbakebetalingsplikt for aksjonæren, og med vilkår fastsatt etter armlengdeprinsippet.»
Forarbeidene er tydelige
Det er altså klart beskrevet både i forarbeidene til loven og i de spesifikke reglene som gjelder i håndhevelsen av loven at lån bare er reelle hvis de skal tilbakebetales.
Kirsten Berger har avtalt to perioder med avdragsfrihet, første gang i forbindelse med det opprinnelige låneopptaket i 2011. Da var avdragsfriheten 5 år. Denne avdragsfriheten ble utvidet i 2016, altså etter at de nye reglene ble innført i 2015. En slik utvidelse kan betraktes som en ny låneavtale, og rammes dermed av de nye bestemmelsene om at lånet skal beskattes.
Spørsmålet om denne nye avdragsfriheten som ble avtalt i 2016 gjør at Bergers lån egentlig er skattbart utbytte er omtalt slik i proposisjonen som innførte loven:
"Det kan også tenkes tilfeller der saldoen på eksisterende lån økes etter innføringen av reglene om utbyttebeskatning. Departementet legger til grunn at økning av saldo på lån som opprinnelig er tatt opp før innføringen av regelen, skal behandles på samme måte som opptak av et nytt lån. Det vil si at økningen av saldoen på det eksisterende lånet skattlegges som utbytte. Etter departementets syn må det samme gjelde videreføring eller forlengelse av lån som er forfalt."
I og med at avdragsfriheten blir forlenget, istedenfor at avdragene forfaller i 2016, blir også saldoen på Bergers lån økt. Dette kan tyde på at hun skulle betalt skatt på lånet.
