Lojalt arbeid som kanskje er forgjeves

Toril Svaan følte at hun hadde havnet midt i smørøyet da hun som nyutdannet samfunnsøkonom fikk jobbe med dereguleringen av kraftmarkedet på starten av 1990-tallet. Jobben i Olje- og energidepartementet har hun holdt på siden. Hun har hatt ulike roller i energi- og vannressursavdelingen, som har ansvar for konsesjoner, kraftmarked og energieffektivisering. Hun ledet en enhet med ansvar for monopolkontroll på 1990-tallet.

Hun ledet sekretariatet for den forrige store energikommisjonen på slutten av 1990-tallet, og hun var medlem i sekretariatet for energikommisjonen som leverte rapport i februar i år.

Kunne trengt administrativ støtte
Energikommisjonens arbeid fikk uvanlig stor oppmerksomhet, i en tid med rekordhøye strømpriser og debatt om kraftmarkedet. NRK søkte på et tidspunkt om innsyn i møtereferatene. I januar, en måned før energikommisjonen la frem sluttrapporten sin, kom NRK-saken om at kommisjonen hemmeligholdt samtlige møteinnkallinger og referater – noe Riksarkivaren reagerte på.

– Saken ordnet seg, men det er med å reise spørsmål om slike sekretariat bør ha mer administrativ støtte som supplement til fageksperter som vanligvis er hyret inn, sier Svaan.

Hun peker på DSS som en mulig kandidat til å bidra med en form for administrativ service og støtte til utvalgssekretariater.

Kommisjonsarbeid med knapp tid
Svaan har gjort seg noen refleksjoner om hva som må til for å få et godt NOU-arbeid: – Det må være et visst forhold mellom ambisjonen, tiden som står til disposisjon og ressursene som er satt av, sier hun.

Begge energikommisjonene, både i 1998 og i fjor, hadde brede mandater og knapp tid. Selv med gode ressurser, blir jobben da utfordrende, mener Svaan.

– Når man setter ned kommisjoner og utvalg er det veldig viktig at mandatet er fokusert, sier hun.

Energikommisjonen skulle vurdere kraftpolitikken frem mot 2030 og 2050.

– Kommisjonen ble satt ned i en situasjon der kraftprisene hadde steget til helt uakseptable høyder. Det brøt ut krig i Europa. Den situasjonen kunne blende litt for det langsiktige perspektivet, sier hun.

Spenn i interessemotsetninger
Energikommisjonen var også bredt sammensatt. Både ordførere, industri, kraftbransje og forbrukere var representert.

– Det kan gi legitimitet i brede lag av befolkningen, men det øker antallet relasjoner i gruppa. Det finnes en formel for dette: med 14 medlemmer er det 91 relasjoner – i tillegg til sekretariatet. Det gir også et stort spenn i interessemotsetningene, påpeker Svaan.

Den første fasen i utvalgsarbeidet tar tid. Alle skal opparbeide seg et felles kunnskapsgrunnlag, drøfte mandatet, sortere problemstillinger og lytte til innspill fra ulike interesser. – Hele våren og deler av høsten gikk med til dette, sier Svaan.

Ikke nødvendig med konsensus
– Sekretariatet skrev faktadelene av rapporten parallelt med utvalgets kunnskapsinnhenting og drøftinger. Utvalget var også i noen grad søkende etter hva vi som fagfolk tenkte, forteller Svaan.

Mens den forrige energikommisjonen var opptatt av å ha konsensus om forslagene, var medlemmene i den siste energikommisjonen enige om at det var greit med noen mindretallsmerknader. Leder Lars Sørgard var selv del av et mindretall, som ikke var enig i målene om å øke den årlige kraftproduksjonen med 40 TWh, og energieffektivisering på 20 TWh.

– Mindretallsmerknadene bragte jo nyanser inn i rapporten, kommenterer Svaan.

Ledet arbeidet med elsertifikatene
Noe Toril Svaan (61) også jobbet lenge med for flere år siden, var å lede arbeidet med de omstridte elsertifikatene fra de først kom på agendaen i 2000. Sammen med avdelingen jobbet hun med å utforme en best mulig løsning, samtidig som det var stor politisk uenighet om sertifikatene i det hele tatt skulle innføres. På et tidspunkt ble det besluttet å legge hele planen til side.

– Gruppen som hadde jobbet for å få dette systemet opp, hadde da en debrifing, sier Svaan.

Hun legger til at det i mange yrker vil være slik at man jobber intenst med planer som kanskje aldri blir realisert. Hva elsertifikatene angår, ble de som kjent likevel realisert i 2012.

Ikke tilhenger selv
Stort sett har Svaan jobbet med tiltak som hun har vært enig i. Hun trekker frem Enova som det beste eksempelet.

– Jeg synes måten Enova ble satt opp på var veldig bra, sier hun.

Men hun var ingen stor tilhenger av ordningen med elsertifikater som hun jobbet med å utrede.

– Når det gjelder utformingen av ordningen, mener jeg absolutt at jeg hadde en påvirkning. Det var rom for å komme med faglige innvendinger mot ordningen. Det er også slik at arbeidsoppgavene tar deg i hverdagen, og innenfor oppgavene er det interessante faglige utfordringer, sier Svaan.

Hun vurderte ikke å flagge sitt eget standpunkt offentlig.

– Jeg er jo en lojal byråkrat.

Har valgt sin arena

Etter mange år i sentrale posisjoner er Toril Svaan kanskje blant dem som vet mest om bakgrunnen for den norske strømpolitikken. Temaet er ofte diskutert i media, men selv har hun ikke vurdert å delta i den offentlige debatten.

– Jeg tenker at man må velge hvilken arena man skal være på. Hvis jeg skulle deltatt i debatten kunne det blitt en rollekonflikt, sier hun.

Ser hun behov for å korrigere faktafeil i media, tar hun det via kommunikasjonsavdelingen: – For mange år siden hendte det jeg hadde direkte kontakt med pressen, men nå går alt via kommunikasjonsavdelingen. Det vil si, jeg har noen ganger, i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen, hatt samtale under hånden med journalister for å forklare noe. Det blir respektert av pressen.

– Burde kanskje hoppe av
Når Svaan ser tilbake er det to saker hun er spesielt fornøyd med å ha vært med på: dereguleringen av kraftmarkedet og oppfølgingen av Enova.

– Jeg har jobbet med ulike saker, blant annet innenlands bruk av gass. I en periode var det politisk viktig å bidra til at ti prosent av gassen vi produserte skulle brukes innenlands. Det førte til mye aktivitet i byråkratiet, selv om vi ikke kom i nærheten av å bruke så mye gass. Så kom klimaforliket, og gass ble belagt med avgifter og restriksjoner. Sånn kan det være å være byråkrat. En byråkrat burde kanskje hoppe av etter fem år, da kan du føle at du har utrettet noe, men slippe fallet.