Debatt Menonrapport

Manipulering av offentligheten

En konsulentrapport klarte å dominere den politiske betente debatten om formueskatt i forrige uke. Konsulentrapporten ble delvis trukket på grunn av alvorlige feil, men inntrykket av at en stor interesseorganisasjon forsøkte å manipulere kunnskapsgrunnlaget var nok den alvorligste skaden.

12.12.2024 – sist oppdatert 12.12.2024

Konsulentselskapenes muligheter til å influere på politiske prosesser, er et av temaene i vår artikkelserie om noen av de viktigste konsulentselskapene i Norge. Hvordan denne innflytelsen blir forsøkt utnyttet, ble på en avslørende måte demonstrert gjennom Dagens Næringslivs artikler om Menon Economics rapport om skattebyrden for næringslivet.

Sjokkerende av NHO

DN kunne avsløre at rapporten inneholdt store feil, som ble oppdaget av Finansdepartementet da konsulentselskapet sendte over rapporten for å få kommentere til enkelte beregninger. Derfor ble noen deler av rapporten trukket tilbake.

Men oppdragsgiveren NHO, og konsulentselskapet selv, mente at hovedkonklusjonene i rapporten likevel var solide. Det hadde skjedd en voldsom økning i skattebelastningen til næringslivet de siste årene.

Kommentator i DN, Bård Bjerkholt, innleder sin artikkel om saken med ingressen: "Det mest sjokkerende er hvor langt NHO og organisasjonens innleide konsulenter er villig til å gå for å manipulere offentligheten."

Kritikk før publisering

Han skriver at det var klart allerede mange måneder før rapporten ble publisert at økonomer fra akademiske miljøer som Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI hadde uttalt seg kritisk til de metodene som konsulentselskapet brukte i sine beregninger.

"Det burde ikke komme som noen overraskelse hverken på NHO eller Menon at rapporten ikke holdt mål. Som DN tidligere har fortalt, ble en foreløpig versjon presentert for uavhengige eksperter i sommer. Ekspertene ga flere kritiske tilbakemeldinger, men det ser det ut til at både NHO og Menon blåste en lang marsj i.

Politisk nyttig

På spørsmål om hvorfor forfatterne ikke hadde endret et av regnestykkene som ble kritisert i møtet, at beskatningen av formue de siste tre årene hadde økt med 107 prosent, uttalte NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss til DN: «Jeg vet ikke, men politisk kan det jo være nyttig å lage «worst case»-scenarioer som viser frem dramatiske tall.»

Næss var en av dem som var med på møtet, en annen var Espen Henriksen fra BI, som også sa klart i fra på møtet at beregningene til Menon ikke sto seg.

Grunnen til at Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI engasjerer seg i debatten er fordi oppdragsgiveren, representert ved Idar Kreutzer som leder NHOs avdeling for privat eierskap sa at det i møtet med de eksterne ekspertene ikke kom noen vesentlige innvendinger, men at det "tvertimot var bred faglig enighet om at analysen står seg godt".

Skattepropaganda

Det er sannsynligvis denne måten å beskrive noe som kanskje ikke har skjedd, som får Bjerkholt til å bruke ord som å "manipulere offentligheten". Det er sterke ord, så sterke at Kreutzer tok kraftig til motmæle, men det var før Espen Henriksen og hans forskerkollega Elvik Næss hadde fortalt hva som faktisk skjedde i møtet som Kreutzer refererte så tendensiøst ifra.

To andre forskere ved NHH gikk enda litt lengre enn kollegaen Elvik Næss. I et innlegg i DN skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup, Senter for skatteforskning, NHH at «Menons «kunnskapsoppsummering» er skattepropaganda. Den polariserer debatten, undergraver NHOs omdømme og hindrer et skattepolitisk forlik som kan gi bedriftene stabile skattemessige rammevilkår.»